Vilfredo Pareto er navnet på en kis som filosoferte mye rundt “det liminale” og alle uttrykk som sier noe med Pareto, for eksempel Pareto-prinsippet eller Pareto-optimalitet, er oppkalt etter ham. Et generelt prinsipp innenfor systemteori sier at jo flere ting systemet er designet for å gjøre, jo dårligere vil det være til å gjøre hver enkelt ting på detaljnivå. Tenk på det man kaller Leatherman Tools – generisk kjent som multifunksjonsverktøy – som har både kniv, sag, skrujern, tang og det ene med det andre. Selv om det går an å skjære, sage, skru og klype med en Leatherman så vil man likevel være bedre rustet til å gjøre jobben hvis man har en kasse med dedikerte verktøy til hver sin spesialoppgave. Dette er et prinsipp som i sin teoretiske form inngår i Pareto-systemet. Jo flere ting greia er ment å skulle løse, jo dårligere vil greia være til å løse dem hver især. Det samme gjelder forsåvidt for mennesker. For eksempel er det vi kaller en fagidiot noen som er jævlig dyktig på ett isolert spesialområde, men inkompetent i forhold til alt annet. De fleste har møtt noen. De som “kan alt” er sjelden særlig dyktige innenfor noen av de fagområdene de tilsynelatende behersker. På engelsk finnes et ordtak som beskriver dette: Jack of all trades, master of none. De mangler den dype kunnskapen som følger av spesialisering.
Dette mønsteret er en “fundamental sannhet” innenfor systemteori, enten vi snakker om levende organismer, teoretiske forklaringsmodeller, verktøy eller maskinvare designet for problemløsning. Generelt sett kan vi si at jo flere ting greia går inn for å beherske, jo større må den være, enten i sin direkte fysiske manifestasjon eller i sin abstrakte kapasitet. Dette har sin pris. Optimal brukervennlighet er jo en grenseverdi som ikke kan tøyes hvor langt som helst uten at innretningen blir klunkete, klønete og upraktisk. Den tidligere nevnte Leatherman Tool er en helt grei ting å ha i lomma hvis man bare skal improvisere en praktisk løsning “inntil videre” – eventuelt en Swiss Army Knife – men ingen seriøse håndverkere vil trekke frem noe sånt hvis jobben handler om å løsne på hundre skruer. Da vil det bli mye banning underveis. Det vi skal frem til her og nå er imidlertid vanskeligheten med å skape en generell kunstig intelligens, eller en maskin som “kan alt” om du vil. Pareto-prinsippene dikterer at den må være usannsynlig stor og kraftkrevende. Allerede nå har vi en situasjon hvor “datasentere” bruker mere strøm enn en middels småby bare på å opprettholde det vi kaller “skyen”. Et sted hvor folk lagrer dokumenter og andre minnekrevende elementer, for å spare kapasitet på sin egen hjemmemaskin.
Hvis man ser på den børsnoterte verdien av amerikanske selskaper vil man legge merke til at det er tekno-gigantene som bærer hele indeksverdien. Alle satser på at verdien av Nvidia, Apple, Google, Microsoft, Tesla, Meta og så videre kommer til å “stige for alltid” — noe som er selve definisjonskravet til en børsboble. Dette er rett og slett fysisk umulig. Noe er nødt til å briste et eller annet sted og så snart dette lappeteppet av idioti begynner å rakne så vil det sannsynligvis gå veldig fort. Jeg vet ikke hva slags posisjoner det norske oljefondet sitter med, men de bør etter min mening begynne å trekke seg ut av bobla før hele mannskiten går til helvete. Varselklokkene ringer. For øyeblikket virker det som om “halve verden” er helt hypnotisert av kunstig intelligens og alle mulighetene det går an å fantasere om, men de som følger med på informasjonsverdien av stoff på nettet må ha oppdaget at kunstig intelligens undergraver økonomien til såvel presse som forskning og andre saklig orienterte tiltak, fordi disse tjenestene “skrubber nettet” for informasjon og reproduserer det som “slurvearbeid” med tvilsom sannhetsverdi. Disse maskinene kan jo ikke tenke i den forstand og de er fullstendig blottet for kritisk sans, de kan bare gjette hva som skal/bør være neste ord i en språklig sekvens. Hvis du spør dem om noe du har veldig god greie på vil du oppdage at de lyver og fantaserer – selv om dette ikke teknisk sett er hva de gjør – men hvis du ikke vet noe om saken på forhånd så ser maskinene imponerende kunnskapsrike ut.
Vi avslutter med litt fransk elektro-prog fra en helt annen tid.
