Alle vet hva dominoeffekt betyr. Mange har til og med selv lekt med å stille opp dominobrikker og få dem til å falle i noe slags mønster. Men få tenker særlig langt i forhold til dominoeffekten av alle ting de gjør i sine hverdagsliv. Hva er sluttproduktet av virksomheten din? Det var, hva skal man si, problematisk å forklare en person ansatt i en offentlig stilling hvorfor jeg betrakter det som fullstendig nihilistisk å ta jobb som sjåfør for et firma som fremstiller og selger såkalt leskedrikk. Skal man liksom bruke verdifull levetid på å kjøre rundt i et forurensende og livsfarlig kjøretøy med et formål som i sin mest optimale form handler om å selge kullsyret sukkervann til småunger (i alle aldre) sånn at noen få kapitaleiere skat tjene enda mere penger? Herregud. Da er det bedre å dø her og nå. Mindre grisete, alt sett under ett.
Det å tenke globalt men handle lokalt er ikke bare en frase. Det er en etisk standard. Det betyr at man forstår rekkevidden av egne valg. Det er imidlertid på ingen måte vanlig, det er ikke engang ønskelig for de fleste å utvikle denne typen “våkenhet”. Hvem er det som høster hva slags resultat av de tingene du gjør i livet ditt? En ting er hvis man går i søvne og knapt er i stand til å forme selvstendige tanker, men noe annet er når man ser og forstår at det man gjør, eller er med på, er skadelig for natur, miljø og mennesker. Da kommer etikken inn i bildet. Hva er mine standarder? Det skal ikke mye til for at etikken kommer i konflikt med økonomien innenfor dagens kulturelle forhold. Eller omvendt. Jævelskap skjer som regel fordi noen har noe å tjene på det der og da, uten å bry seg om konsekvensene. De befinner seg jo “et annet sted” i dominokjeden og er ikke et aktuelt problem her og nå.
Uti den virkelige verden – det vil si fysikken – henger alt sammen med alt annet på måter som er tildels svært vanskelig å forklare, men det er enkelt å observere. Det er også noe de fleste mentalt friske og normalt fungerende mennesker føler intuitivt. Helheten består av alle sine deler og hvis noe skjer med noen del vil helheten også påvirkes. (Dog ikke nødvendigvis på noen umiddelbart tydelig måte.) Av mange (og ikke bare gode) årsaker har vi etablert et politisk, økonomisk og sosialt system som fragmenterer menneskers virkelighetsoppfatning slik at det å leve med “skylapper” har blitt det kulturelt normale. Rasjonell egeninteresse er selve fundamentet for all virksomhet i samfunnet og ikke minst i forhold til de demokratiske prinsippene, det er bare et spørsmål om hvor langt denne “egeninteressen” rekker. Eller som folk vanligvis sier, hvor langt man er i stand til å tenke. Hva er det egentlig jeg driver med? I den praktiske verden koker det ned til et spørsmål om penger. Hvor mye hensyn har man råd til å ta? Etikken i et konkurransesamfunn vil over tid sammenfalle sånn noenlunde med lovverket. Hvis det ikke er forbudt er det tillatt. Hvis det er tillatt bør man gjøre det hvis man har noe å tjene på det. Følelsen av moralsk overlegenhet som man eventuelt får fordi man holder seg med høyere etiske standarder enn det minimum som loven krever er ikke konkurransedyktig mot viljen til å gjøre hva som enn er nødvendig for å raske til seg all tilgjengelig profitt med alle lovlige midler.
Etter min mening handler det til syvende og sist om at ting og mennesker kommer og går man skal leve med seg selv hele livet. Derfor bør man ikke handle i strid med sin egen samvittighet bare fordi dette “lønner seg” på kort sikt. Som sagt, en ting er når man ikke har noen egen bevissthet (og ikke egentlig noen fri vilje heller, man styres av “nødvendigheter”), men noe annet er når man ser og forstår sammenhengene i hele bildet. Når man kan se dominobrikkene oppstilt og forstår at å knipse i denne enden vil få hele mannskiten til å kollapse. Kort sagt, man har det ansvaret loven krever når man handler som “samfunnsmedlem” men man har det ansvaret hjertet forlanger når man handler som seg selv. Vi mangler ikke akkurat litteratur om emnet “selvsvik” og de psykologiske konsekvensene som følger.
