Amerikansk politikk er hva man på det dominante språket der kaller a shit show. Virkelig. Kanskje ikke så mye det vi får i filtrert form på norske nyhetskanaler, men debattnivået hos mediene i USA er mildt sagt “variabelt”. Jo mer de snakker om begrepet woke jo mindre forstår jeg av hva det betyr. Første gang jeg sjekket var det et noe over hundre år gammelt uttrykk for “politisk bevissthet” blant svarte i USA, spesifikt det å være klar over (og ta med i beregningen) at systemet er rigget mot deg hvis du er svart amerikaner. Klassebevissthet, ville man kanskje kalt dette i europèiske samfunn. Jeg diskuterer ikke premisset. Jeg har vært i USA. Rasisme, i en vesentlig mye mer ondartet og hatefull form enn noe vi typisk finner i Norge, er sjokkerende alminnelig der. Kanskje det var sånn her for hundre år siden? Det blir så man ofte føler seg pinlig berørt på folks vegne. Går det an å være “sosialt utviklingshemmet”?
Ikke alle svarte er woke og ikke alle woke er svarte. Mange er også uenige i premisset for hele begrepet woke. Etter deres mening kan det ikke finnes noe slikt som “strukturelle forhold i samfunnsmekanikken” som på systematisk vis undertrykker de svarte (eller noen annen definerbar gruppe) fordi dette er grunnlovsstridig. (At statistikken beviser påstandene om “strukturell rasisme” avvises som juksing med tall, og/eller rene tilfendigheter.) Dessuten er det hate speech å kalle hvite mennesker rasister. Noen er det sikkert, men de fleste “ser ikke på folks hudfarge”. De er saklige og profesjonelle mennesker. Dette mener de jeg antar vi må kalle “anti-woke”, som virker å ha et “utvidet” bruksområde for ordet woke. Faktisk virker det som om de kaller alt og alle på venstresiden woke nå for tiden. Dermed har ordet mistet all mening og vi er igjen redusert til en gruppe skrikende sjimpanser. Så sjarmerende.
Det er selvsagt meningsløst å blankt avvise samfunnsstrukturer som fenomen. Alt jeg ser er mennesker. Lovverket er en struktur. Skattesystemet er en struktur. Skoleverket er en struktur. Til og med bankenes normale politikk i forhold til utstedelse av boliglån er en samfunnsstruktur som legger føringer for demografisk variasjon (eller mangel på dette) ute i lokalsamfunnene. Hele poenget med å ha en politisk “ordning” av noe slag i det hele tatt er jo så de som sitter med makten kan lage regler og strukturer som folk kan innrette livene sine etter. Dette er for fanden jobben deres. Og hvis ordet “strukturen” ikke faller i smak kan du erstatte det med systemet. Det har i det minste alle hørt om. Populære sanger og det ene med det andre. Man er altså woke hvis man har oppdaget strukturene som jobber mot seg. Men hvis man liksom myser litt når man ser på saken — er ikke det å være woke egentlig litt likt en paranoid fantasi? Jeg skal ikke utelukke at det finnes individer som får i seg litt for mye Møllers Tran, eller noe annen slags kjemisk entusiasme-juice, men folk som fremstiller paranoide fantasier har ikke vanligvis streite, økonomiske statistikker å vise til. (Eller hvis de har det så bruker de som regel tallmaterialet på en ganske “alternativ” måte.) Objektivt sett virker det som en likefrem sannhetspåstand at svarte mennesker i USA, samt visse andre demografiske grupper, er overrepresentert på alle lister over fæle ting. Hvordan forklarer man dette?
Som Ludvig Wittgenstein sa: Hvorom man ikke kan tale, derom må man tie. Men han befant seg ved grensen av hvor langt man kan gå med filosofien som grunnlag for menneskelig kommunikasjon, hvilket er ganske eksakt der språket slutter. Hvorom man ikke kan tale. Det er noe annet å nekte å snakke om noe fordi du ikke ønsker at det skal være slik. Selv om noen som mener de har vært utsatt for dårlig behandling verken kan bevise eller engang sannsynliggjøre dette må man jo i det minste lytte til det de har å si før man avviser det som vrøvl. Når et antall individer, uavhengig av hverandre, alle kommer med den samme historien, så må det jo være noe som foregår. Hvis dette lar seg utrede og behandle uten revolusjonære krav til metoder eller budsjetter har man jo det man kaller “en god politisk sak” som man vil vinne stemmer på. Eller man kan satse på å vinne stemmer ved å styrke uløselige konfliktlinjer i samfunnet, basert i forhold som gjør folk redde og sinte. De prøver å gjøre barna dine til transvestitter. Det er ikke pent å skremme folk. Det kan føre til farlige situasjoner. Er ikke det noe vi alle lærte allerede mens vi var små? Jeg mener dette var noe vi barna alltid ble fortalt etter at vi hadde gjort noen revestreker. Det er jo komisk når man får folk til å løpe skrikende rundt uten mål og mening, for eksempel ved hjelp av kinaputter under utedoen. Voksenverdighet er en plutselig krympbar størrelse, noe som hermed regnes å være demonstrert for det barnslige vitenskapsakademi.
