Det korte svaret er at ingen vet. Det bare er sånn. Alle “rasjonaliseringer” du har hørt – som for eksempel argumentet om trikinose – er falske. Det er spekulasjon som har tilkommet i ettertid og så blitt projisert tilbake på fortidens mennesker. Det mest fornuftige som er å si om saken er at enkelte betrakter grisen som et urent dyr som, hvis man spiser den, vil “besmitte” deg med sin urenhet og påføre deg metafysisk sykdom; altså en form for magisk tenkning. Til en viss grad er denne tanken om grisens urenhet svært vanlig, jevnfør til ord som griseri, svineri og så videre. Folk bruker slike ord hver dag, også de som spiser svinekjøtt, uten nærmere refleksjon.
Det er en del av grisens naturlige atferd å rulle seg i gjørme – særlig i varme strøk av verden – fordi dette beskytter huden dens mot sola. Hvis grisen har store områder å bevege seg på vil den foretrekke “ren” gjørme, men hvis den befinner seg på et avgrenset område – en svinesti – vil den heller rulle seg i sine egne ekskrementer enn å brennes av sol. Vi kan anta at folk har observert grisens atferd og konkludert med at den er avskyelig. Du vet. Grisete. Derfor vil de ikke ha noe med dette dyret å gjøre verken på den ene eller den andre måten. Et annet moment er at grisen kan være et farlig dyr. De er svært sterke i kroppen sånn rent muskelmessig sett og bittstyrken er på nivå med store hunder. Dessuten er de altetende og takker ikke nei til diverse kjøttmat — inkludert døde mennesker.
Julefeiring i Spania er ukjent for meg, men jeg legger jo merke til hva de kjører frem i butikkene. Det kan selvsagt legges ut til diskusjon, men jeg mener ihvertfall at de lager verdens beste skinke i Spania, basert på “svartfotsvin” (pata negra) som fores opp på eikenøtter (bellota). Dette er grunnlaget for jamon iberico som er dyrt som faen, men definitivt noe du bør unne deg litt sånn fra og til, for eksempel i høytidene. Mange tenker åpenbart slik — hvis ikke ville jo ikke butikkene køle på med så mange tilbud på skinke i varierende prisklasser. Imidlertid virker det ikke som “svinestek” er en ting. Du får kjøpt alle mulige slags ferske svinekjøttprodukter, dessuten bacon, pølser og så videre, men denne greia med å steke store kjøttstykker – for eksempel “juleribbe” – virker ikke som det mest vanlige. Som sagt, jeg vet ikke noe om saken, men jeg ser jo det jeg ser. Det er forsåvidt det samme for meg, fordi jeg er heller ikke spesielt begeistret for “tunge middager” basert i svære kjøttstykker, poteter og feit saus, men jeg liker det de gjør med skinka.
Vi avslutter med en ironisk hitsang fra slutten av 70-tallet.
