Dersom det oppstår divergens mellom hva noe “er” og hvordan folk oppfatter tingen, så er det oppfatningen som teller. Ta for eksempel et eldgammelt symbol: Hakekors. Hvis noen har et sånt tatovert på skulderen sin så vil ikke folk oppfatte det som at vedkommende gjorde det på grunn av “hell og lykke” – selv om det er dette symbolet egentlig står for – men av helt andre årsaker. Vel å merke, i den grad folk overhodet er interessert i “hva de tenkte” da de tatoverte et hakekors på skulderen sin. Jeg kan selvsagt ikke snakke for noen andre enn meg selv og en håndfull mennesker jeg kjenner godt, men jeg vil tippe de fleste er ferdig med å tenke gjennom saken i løpet av få sekunder hvis de støter på sånt. De vil ikke engang høre på noen forklaringer. Symbolet er så velkjent og “betydningen” er så etablert at mer snakk er overflødig. Du kan bare ikke gjøre noe sånt – ihvertfall ikke i Europa – og regne med noe annet enn “ubehagelige konsekvenser”.
Er dette urettferdig? Det har jeg ingen mening om. Jeg lever i en praktisk verden hvor handlinger er hva som teller, ikke hva folk “føler” om ting. Det du gjør definerer hva du er. De synlige aspekter av en person er hva folk først og fremst oppfatter og bruker som grunnlag for sin “prelimenære meningsdannelse” om hva/hvem de står overfor. Eller har du en annen erfaring av hvordan verden fungerer? Jeg tviler på det. Enten det er “rettferdig” eller ikke så vil folk typisk innta en annen holdning overfor rimelig hygienisk velstelte individer enn når de må forholde seg til noen som åpenbart “gir faen” i hvordan de blir oppfattet ute i det offentlige rom. Eller det som er enda verre; når noen helt åpenbart går inn for å terge og provosere uten noe annet formål enn å “gjøre seg interessant” med billige triks. Selvsagt godtar vi en del slakk når det er snakk om kyllinger som står midt i ungdomsopprøret sitt. Det skulle da bare mangle. La dem holde på. De vil tidsnok gå lei av hele greia og finne frem til en stil og identitet som fungerer for dem. I mellomtiden er det sannsynligvis best å ikke “bite på agnet” men heller bare ignorere forsøkene på gjøre seg til og skape konflikt.
Her i Spania snakkes det mye om ola de calor – hetebølge – nå om dagen. Det blir noe så aldeles idiotisk varmt at det er vanskelig å fungere normalt, også her hvor jeg bor, og de sier det skal vare i en uke til. Jeg gikk til sengs noe over midnatt og da var det 33 grader utenfor og 26 grader inne, så du kan jo selv tenke deg. Søvnkvaliteten blir ikke toppers. Nå i løpet av morgentimene er det viktig å kjøre full gjennomtrekk i hele kåken mens det er “kaldt” – akkurat nå er det 22 grader – sånn at man starter så lavt som mulig når det er på tide å stenge alle dører og vinduer. Du vet. Når sola begynner å flekke tenner. Ganske interessant, egentlig. Det blir liksom det motsatte av norsk vintervær, altså når man kan kjenne kulda strømme inn i rommet hvis man åpner vinduet, bare at her er det en tsunami av brennhet luft. Bare hvis man skalker lukene klarer man å holde temperaturen levelig gjennom resten av dagen, og selv da er det kvalmende varmt utover kvelden. Herregud for et opplegg — men det er ikke annet å gjøre enn det beste man får til med det man har. Siesta på formiddagen gir mening når man ikke sover godt om natten. Og sånn går dagene. Hvis man har noe man behøver å få gjort bør man sørge for å få det unna i løpet av morgentimene. Som alle skjønner har denne greia visse psykologiske effekter på folk. Man blir irritabel og utålmodig. Svett, klam og grinete. Det spiller egentlig ingen rolle om du er “vant til det” eller om slik varme er en helt ny erfaring for deg. Alle reagerer mer eller mindre likt. Kroppen fungerer jo i det store og hele på det samme viset uansett hvem man er og hvor man befinner seg. Erfaring i denne sammenhengen handler mest om å vite hva man skal og ikke skal gjøre for å slepe seg gjennom dagens lidelser.
De to tingene som fyller nyhetsbildet i Spania mens hetebølgen pågår er henholdsvis brann og voldssaker. Det er ingen tvil om at “lunta blir kort” over hele linja. Ordet er “eksplosivitet” enten vi snakker om det knusktørre terrenget eller om folks humørsvingninger. Plutselig flammer det opp og så har vi det gående. Det skal mye mindre til før folk går løs på hverandre – med eller uten våpen – når varmen driver dem til vanvidd. Særlig blant turister, virker det som, eventuelt så rapporteres saker som involverer turister i større grad enn sånt som bare angår spanjoler. Tenker ikke folk på at det finnes overvåkningskameraer overalt nå for tiden? Og der det ikke finnes overvåkning finnes det ihvertfall et antall personer som har prima opptaksutstyr på telefonen sin. Ting er ikke sånn som på 70-tallet lenger. Hvis du befinner deg på et offentlig sted må du regne med at noen filmer deg når du friker ut med bisarr og/eller avvikende atferd. Om ikke annet så bare fordi de vil ha noe billedmateriale å vise frem for venner og kjente når de snakker om “det som skjedde på den dagen”, men det er faktisk også salgbart i forhold til kommersielle nyhetskanaler hvis man lykkes i å fange opp noe spesielt på telefonkameraet sitt. Sånn har det blitt. Jeg tenker på Dziga Vertov og hans idèer om “kino-øyet” som først dukket opp for hundre år siden, rundt regnet, men som ikke egentlig har vært noe høyaktuelt tema i folks hverdag før det ble vanlig å gå rundt med et videokamera i lomma. Det er jo så mye som “dokumenteres” nå for tiden. For eksempel der det foregår en demonstrasjon – for eller mot hva det nå skal være – ser man tydelig at “halvparten av alle som er der” har et kamera rettet mot hva som enn foregår. Samtidig har fenomenet deepfake utviklet seg såpass langt at det ikke lenger er enkelt å se forskjell på ekte filmopptak og ting som folk lager ved hjelp av “kunstig inteligens”. Sånn sett går det nå an å “redigere” virkeligheten på en måte og i et omfang som ikke engang de mest deprimerende dystopikerne hadde sett for seg når de lagde sine mest pessimistiske spådommer om fremtidige menneskers toskeskap.
Varmen er det imidlertid ingen som kan rå for. Det er bare å vente til det verste gir seg.
I mellomtiden spiller vi tysk disco fra 1982:
