Det vi ser på flyfotografiet ovenfor kalles masaid sahrawiya – “ørkenfelle” – på arabisk, men de har av en eller annen grunn valgt å kalle dem desert kites på engelsk, etter at piloter “oppdaget” dem fra lufta for hundre år siden og syntes de lignet “drager” av den typen som folk leker med den dag i dag. Det var lenge svært omdiskutert hva slags formål de hadde, men nå vet vi at de er gamle fangstredskaper særlig rettet mot ørkengasellene som det en gang fantes så mange av. Opplegget er ikke ulikt arrangementene som steinaldermennesker i Norge brukte for å drive elg inn i trangere og trangere feller. Det finnes blant annet noen studier av disse tingene som ble gjort i forbindelse med utviklingen av Skytefelt Østlandet her i dalen. Først ble jo området undersøkt med finkam av Riksantikvarens folk for å dokumentere eventuelle kulturminner der før stedet ble skutt i fillebiter av kanoner, tanks og denslags. Jeg vet ikke hva som ligger på nett – selv leste jeg om saken på biblioteket – og jeg gidder ikke å lete fordi det er ikke viktig for poenget her og nå. Saken er at dette var næringsgrunnlag for den eldste “bymessige bosettingen” vi kjenner så langt, Karahan Tepe i Tyrkia. Kulturelt sett var befolkningen der det vi kaller jegere og samlere, men de var ikke desto mindre bofaste der på stedet i et par tusen år før jordbruk ble det folk typisk levde av. Dette er altså ørkendragenes tidsalder.
Fellene varierer mye i størrelse og fasong – fra noen hundre til mange kilometer lange – men felles for dem alle er at de har to lange “antenner” stikkende ut i landskapet. Disse starter ganske langt fra hverandre men blir smalere etterhvert inntil alt ender i selve fella, eller drapssonen, hvor man antar at et antall jegere har ventet på at dyra skulle ankomme mens en anne gruppe har jobbet med å drive dem fremover. Disse “steingjerdene” er ganske lave, bare omtrent en meter, slik at det ville ikke være særlig vanskelig for gasellene å hoppe over dem, men de gjør det likevel ikke av en eller annen grunn. De bare følger gjerdet fremover helt til de ikke kommer seg lengre. Hvor viktig denne jaktformen har vært i disse gamle kulturene reflekteres i det store antallet knokler etter gaseller vi graver ut rundt ved bosettingene deres. Det ser ut til at dette har vært hovednæringen, men det finnes selvsagt også mange andre typer knokler og bein, foruten tegn som tyder på at de har høstet diverse ville planter i tillegg. Saken er – som vanlig – det gamle mysteriet om hvorfor folk begynte med jordbruk og husdyrhold, altså det vi kaller den neolittiske revolusjon — fordi saken er jo at man må jobbe mer for hver kalori som bonde enn som jeger, så hvorfor? Det avtegner seg mer og mer et bilde av at folk ble bofaste lenge før de begynte med noen organisert form for jordbruksøkonomi. Først kom ørkendragene, som må ha vært såpass effektive at de etter noen tusen år i praksis hadde utryddet hele gasellebestanden på stedet, slik at det ble nødvendig å finne på noe nytt. Mange av de antropomorfe (menneskelignende) kunstarbeidene fra Göbleki og Karahan Tepe viser jo “emansiperte” – avmagrede og utsultede – menneskers anatomi, med synlige ribbein og det ene med det andre.
En kanal jeg følger på YouTube – The Prehistory Guys – som er to britiske karer på min egen alder, har lenge hevdet at “tash-tepelar-kulturen” (det overordnede navnet på bosettinger i Anatolia for 12-15.000 år siden) var slutten på noe, ikke begynnelsen. Det de fleste fantaserer om er jo at Tepe-bosettingene var “verdens første tempel” og den typen ting, som det overhodet ikke finnes noe grunnlag for å påstå. Det går ikke an å kategorisk si at “sivilisasjonen begynte i Göbleki Tepe”, men mange gjør det likevel. Jeg antar at alt handler om klikk nå for tiden. Hvor mange klikk får du? De som har en spennende historie vil typisk få flere klikk en de som bare har en sann historie. Generelt sett driter jo folk i hva som er sant, de vil ha sånt som skaper store bølger i følelseslivet. Folk vil ha kicks, ikke saklig informasjon. Ironisk nok minner det meg om “bønnen” til Aleister Crowley: Gi meg det sterke – uavhengig om det er ondt eller godt – og det som river i sjelen, skaper revolusjon i sinnet, får kroppen til å entre ekstase. Ikke uten grunn kalles jo Crowley “modernismens sanne far” (selv om andre har stått for oppdragelse av ungen). Folk forventer og forlanger mye av livet nå i våre dager. Det vi betrakter som normal levestandard i Norge i året 2025 ligger langt fanden i vold hinsides selv den mest flamboyante og ekstragavante luksus noen egyptisk farao noensinne kunne fantasere om. Deres verden var så annerledes enn noe vi vet om at det blir nesten som to helt forskjellige arter. Eller to helt forskjellige planeter? Uansett er det “bare” 4700 år siden de bygget den store pyramiden i Egypt. Du vet. Den som alle snakker om. Det gamle riket befinner seg nærmere oss i tid enn hvor nært egypterne er til ørkendragene, som typisk er enda 7000 år eldre enn pyramidebyggerne. Men hva kan vi si om selve kulturgrunnlaget? De eneste i Norge som fører noe som overhodet ligner på en steinalderøkonomi er de vi kaller “reindriftssamer” og selv de benytter seg friskt av all tilgjengelig teknologi. Spørsmålet er bare når de gikk fra å være reinjegere til å bli reineiere, som er to ganske distinkte ting. Jeg ser for meg at overgangen fra eldre (paleolittisk) til yngre (neolittisk) steinalder fulgte et lignende mønster, altså at det som i utgangspunktet var “villdyr” på grunn av høyt trykk mot denne ressursen etterhvert utviklet seg til å bli “tamdyr”. Det var ikke lenger nok til alle.
Hvilket til sist bringer oss til temaet befolkningsvekst. Hvor mange mennesker kan Norge i teorien fø på? Jeg vet ikke om noen har regnet på noe slikt, men det virker bent frem urimelig å for eksempel tenke seg en milliard mennesker her, eller engang hundre millioner. Når makses ressursgrunnlaget ut? Ti millioner? Tyve? Tredve? Det finnes visse økonomiske nøkler for beregning av “naken kaloriproduksjon” per kvadratkilometer dyrkbar mark, eller altså hva som i teorien går an før nok er nok. Hvordan merker man sånt? En ting er hva økonomene klarer å regne ut, noe helt annet er hva det såkalte folket opplever i sine feberfantasier. Nazistene blant oss hevder for eksempel at Norge allerede er fullt. Det er ikke plass til flere mennesker her, ihvertfall ikke flere “fremmedkulturelle” — eller altså brune individer. De mener at dette vil utrydde vår egen kultur, alle norske tradisjoner og så videre, selv om de færreste av disse typene kan kalles særlig kulturelt konstruktive. Jeg mener, hva gjør de for å ivareta det de kaller bevaringsverdig, annet enn å gråte og klage over at de må forholde seg til negere? Svaret er ingenting. Dette er evneveike fjøsnisser. Typisk moderne folk som verken kan eller vil noe, bortsett fra at de selvsagt ønsker mere kos og rus og denslags. Herregud så ekkelt. Filosofisk sett finnes det ikke noe slikt som “meninger”. Vi har ytringer og vi har handlinger. Meninger er verken her eller der. De har som regel ikke peiling på hva de prater om, de bare går rundt og føler ting. Du vet. Angst, hat og så videre. Inntil videre velger jeg å se slik atferd som et symptom på undergangen. Dette er jo dårlige mennesker, men de oppfatter det ikke slik selv. Svaret på hvor mange mennesker Norge kan fø på er at det handler mye om hva slags typer vi snakker om. Antaller kravstore og evneveike troll – altså “vanlige mennesker” i dagens Norge – vil selvsagt være mye mindre enn antallet dugelige og arbeidslystne individer. Det går hundre pysete blokkleilighetsbeboere for hver ene Lars Monsen-type blant oss, eller altså sånne som vil klare seg helt fint på egen hånd nærmest uansett hva som skjer. Jeg har selv ikke noe imot å hjelpe de som ikke klarer å hjelpe seg selv, men det blir litt drøyt når alskens børsmeglere og fondspirater krever helt absurd mye mer enn hva de fortjener. Kort fortalt: byfolk er bare avskum. Parasitter. Degenererte umennesker som bare konsumerer, forsøpler og klager over alt de ser som ikke umiddelbart behager dem.
