Folk har av og til noen pussige reaksjoner når jeg forteller dem at jeg ikke spiser sukker og søte saker. Altså ingen kake, sjokolade og den typen ting. Imidlertid er jeg ikke helt konsekvent. For eksempel bruker jeg noen ganger sukker i mat, som smaksforsterker og/eller “krydder” men ikke mer enn at en kilospose med sukker typisk varer i et par-tre år. Det er forøvrig vanlig i Spania å ha sukker i kaffen og folk synes åpenbart det er rart at jeg ikke gjør dette. Men saken er jo at når man har vent seg av med sukker så er det ikke noe godt engang. Det smaker alt for intenst. Cafè con leche (med melk) er da søtt nok i seg selv? Tanken på å helle noen teskjeer sukker oppi der også er bare frastøtende.
Av alle varer som brukes i store mengder over hele verden står sukker i en særstilling. Man skulle kanskje ikke tro det, men det er en moderne oppfinnelse — som henger nøye sammen med kolonitid, slaveri og alt det der. Sjekk ut historien selv. Det finnes et antall bøker om saken. Sukker er hinsides enhver sammenligning det ondeste landbruksproduktet vi kjenner til, ikke bare i historisk forstand – på grunn av brutaliteten og utnyttelsen – men også på grunn av forurensning og helsemessige konsekvenser. Sukker har ingen nyttige applikasjoner. Vi bruker det bare fordi det smaker søtt, og vår art har åpenbart noen slags innebygget biologisk trang til å oppleve søtsmak.
Det dyrkes og forbrukes idiotiske mengder sukker hvert år. For eksempel spiser vi over tyve kilo sukker per person per år i Norge, noe som er “midt på treet” (tilsvarende tall for Storbritannia, Sveits og Tyskland er mer enn tredve kilo). Det er en ganske drøy mengde, synes du ikke? Sånt er selvsagt ikke bra for helsa. Imidlertid er det så mye penger i jævelskapen at lobbygrupper har klart å flytte oppmerksomheten over på fett i stedet for sukker som den fremste pådriveren for fedme av epidemiske proporsjoner i befolkningen. Visse politikere og andre har prøvd å ta tak i saken gjennom mange år, men sukkerlobbyen er for mektig. Dessuten er jo folk regelrett “narkomant” avhengige av sukker og søtsaker. De føler et sug etter mer og mer av varen. Og hva kan vi observere? De sier at de “har kontroll over forbruket” og behøver verken hjelp eller avvenning. Du vet. Det ordner seg. Det er ikke så farlig. Dessuten er det jo så godt.
Hvilke er de viktige tingene i livet? Jeg antar dette er et relativt spørsmål, men vi kan i det minste fastslå at folk vil typisk begynne å bli ganske utålmodige etter et par dager uten mat. Og hvis de ikke får vann vil de ikke overleve særlig lenge. Teknisk sett kan man – gitt at man ellers er i god form – overleve i mange uker uten mat, men hvis man ikke får vann blir det ikke mange dagene. Du vet. Litt sånn væravhengig. Kroppen består jo for det meste av vann. Mer enn halvparten av et menneskes kroppsvekt, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi lærte jo om dette på ungdomsskolen. Husker du noe fra den tiden? Jeg møter forbløffende mange som sier de ikke husker noe fra den tiden, men jeg vet ikke om de lyver – om de så å si har fortrengt minene sine – eller om den mentale harddisken deres virkelig er så fragmentert at de ikke kan sette ting sammen og uttrykke dem med normalt menneskespråk. Hva er det normale i denne saken?
Jeg begynte på barneskolen i 1969 og gikk ut av gymnaset i 1981. Følgelig er det rimelig å si at jeg tilbrakte 70-tallet med å gå på skolen, med ett års margin i begge ender. For noen år siden jobbet jeg sammen med en jypling som sa at hvis du kan huske 70-tallet så er du gammel. Det var et såpass morsomt “statement” at jeg fniser av det ennå. Imidlertid synes jeg litt synd på de som aldri fikk med seg noen tidsalder når det ikke fantes mobiltelefoner og internett. Hva betyr dette for hjernefunksjonen deres? Jeg kan huske at det var omtrent dødsstraff for å bli tatt med en lommekalkulator når vi hadde matteprøver, men dette er visstnok helt normalt ustyr nå. De driver åpenbart med høyere matematikk så de behøver ikke å kunne vanlig aritmetikk lenger. Ganging, deling, brøk og alt det der. Maskinen tar seg av detaljene. Er dette bra? Det vet jeg ikke noe om, men hvis jeg skal gjette så vil jeg si nei. Etter min mening er det alltid bedre hvis man vet hva som foregår “bak kulissene” av såvel de vanlige matematiske operasjonene som hva ordene egentlig betyr.
En kis på fjernsynet sa en gang at “menneskene blir smartere og smartere” men jeg opplever det motsatte. Det er jo ikke nødvendigvis smart å være så avhengig av diverse kunstige hjelpemidler at man ikke klarer å fungere uten dem. Men hva vet jeg? Jeg er jo bare en gammel dinosaur. Alle mine idèer og all min moral er eldgammel. Jeg ville fungert bedre for ti tusen år siden enn jeg gjør nå, med all kunstig intelligens og annet sånt som skal bringe frelse, for ikke å si evig ungdom, skjønnhet og udødelighet. Har menneskene forandret seg? Har vi – eller de andre – oppnådd et høyere trinn på evolusjonsstigen? Det er vanskelig å si noe om, men jeg synes kanskje at folk er mer pysete nå enn noe jeg kan huske fra tidligere i livet. Du vet. Følsomme og spinkle. Men de har i det minste fint hår og staselige klær. Dessuten er de flinke til å stå på måter som tar seg bra ut på fotografier. Det er jo noe. Ikke noe jeg føler at jeg har bruk for – jeg er jo stygg uansett hvilken vinkel man ser meg fra – men sikkert viktig i en tidsalder når alle har kamera og tar bilder av hverandre.
Alle vet at det er farlig å røyke. Ikke desto mindre er dette noe jeg gjør, men jeg stiller spesielle krav til varen — og hvis jeg ikke kan få disse oppfylt kan det være det samme. Det må være franske Gitanes og de må være uten filter. Er det virkelig noen som tror at filteret på sigarettene betyr noe fra eller til? Så vidt jeg kan se representerer det bare et problem fordi stumpen forurenser. Sigaretter uten filter “forsvinner” mens de med filter blir liggende igjen på stedet til alles store irritasjon. Så langt de miljømessige konsekvensene. Den medisinske siden av saken er noe annet.
Sannsynligvis røyker jeg “ganske lite” til å være såpass hardcore i faget. En kartong varer mer enn en måned. Det er noe variabelt men jeg vil si nærmere to. Jeg har jo ikke noe narkomant forhold til uvanen. Det er ikke noe jeg må ha (hvis ikke går jeg fullstendig bananas), men en slags eksternalisert nytelse som kommer etter og oppå alt annet. Noen ganger vil jeg heller ha sigarer. Det kommer an på dagsformen. Imidlertid har jeg aldri en gang så mye som vurdert å “slutte”. Hva er poenget med det? Jeg liker å røyke. Det er noe jeg gjør. Jeg ber verken om tillatelse eller tilgivelse, men jeg tar hensyn til at mange ikke liker det, så jeg stiller meg ikke opp og blåser røyk i ansiktet deres bare på trass.
Røyking er et sosiologisk interessant fenomen. Selv opplever jeg det som udramatisk, men i løpet av min levetid har jeg sett mange merkelige holdninger til saken. Sannsynligvis er det farligere å puste inn eksosen fra gamle dieselmotorer, men samfunnet har funnet det mer opportunt å gå etter røykere og beskylde “passiv røyking” for ganske mye i overkant av hva som virker rimelig. Det er et problemområde med mange følelser. Siden de ikke klarer å “ta” de virkelige jævlene når det kommer til temaet luftforurensning, så velger de å angripe røykerne ekstra hardt og hatefullt. Jeg påstår ikke at det på noe vis er en helsemessig fordel å røyke, men det virker ikke som det verste problemet menneskeheten har når det kommer til forurensende virksomhet heller. Det er hva det er. Ikke noe jeg vil anbefale folk å begynne meg hvis de ikke allerede er befengte med vanen, men heller ikke noe hysterisk stordramatisk som fortjener mye oppmerksomhet.
Saken er ikke diskutabel. Folk får ikke idèene sine fra det ytre rom, eller via andre mystiske prosesser, alt handler om en formalisert diskurs hvor visse ting blir fremstilt som normale. Det er normalt å “kritisere muslimer” på nesten eksakt den samme måten som det var normalt å “kritisere jøder” for hundre år siden. De samme typene gjør de samme tingene. Det finnes ingen overraskelser i dette bildet, selv om enhver enkeltepisode kanskje kan være både dramatisk og sjokkerende. Opplegget er velkjent. Ved dette tidspunkt vil naziavskummet sutre og klage over hvor urettferdig det er at de assosieres med morderne som de selv etterspør med propagandavirksomheten sin. Det finnes ingen overraskelser her. Alt dette er deprimerende forutsigbart. Alle har sett det mange ganger før. Så hvor lenge skal de late som ingenting?
Jeg har ingen svar. Jeg vet ikke hvordan man skal løse slike problemer. Det er en jobb for politikere som har en viss sans for realisme og praktisk moral. Alt jeg kan si til naziavskummet er at hvis du kommer så nær meg at jeg kan gripe deg så vil jeg knekke nakken din som en fyrstikk med bare èn hånd. Det vil ikke engang ta så mye som et sekund. Dette er ikke alvorlig ment, selvsagt. Hahaha. Jeg bare spøker og tuller nå. Ikke sant? Herregud. Folk må jo tåle en spøk, og dessuten så er ytringsfrihet et hellig prinsipp. Ikke sant? Vi er alle venner og vi spøker og tuller hele tiden. Hahaha. Sånn er det å være jovial. Skal vi ikke bare gå en tur rundt hjørnet og snakke om saken? Du vet. Bare du og jeg. Det ordner seg sikkert for oss begge. Ikke vær nervøs. Vi tuller jo bare. Ikke sant? Se meg inn i øynene så skjønner du hva som kommer.
Det finnes ingen vei til tilgivelse for naziagitatorer. Du har valgt din vei og du vil få din lønn. Spørsmålet er bare om du vil få det fra dine egne eller fra noen andre. Noen nåde blir det uansett ikke snakk om. Forstår du ikke dette? Forstår du ikke hva slags krefter du tukler med? Det spiller uansett ingen rolle. Judas vil få sin lønn. Forræderen vil få alt han fortjener og sikkert en bonus også. Du vet. Han som sviker alt hva det betyr å være en oppegående og sindig nordmann som bryr seg om det samfunnet han lever i. Er det deg? Har du det travelt? Er du redd? Jeg pisser, driter og spyr på deg. Deretter sparker jeg deg til du blør fra alle kroppsåpninger. Vi har hatt nok av sånne typer i Norge. Du kommer ingen vei med din giftige ormstunge. Gå din vei, kom aldri tilbake og hold for alltid kjeft heretter. Bare slik kan du overleve.
En japansk mann skal visstnok ha inngått lovformelig ekteskap med en dukke. Jeg vet ikke noe om dukkens attributter og fysiske beskaffenhet og ønsker forsåvidt heller ingen detaljer om samlivet deres, men jeg har vondt for å ta dette alvorlig. For det første: Registrert og formelt korrekt ekteskap? Seriøst? Jeg vet at mange inisterer på at ekteskap bare skal kunne inngås mellom en mann og en kvinne, som blir en litt for drøy innblanding i andre folks romantiske livsstilsvalg, men det virker kanskje rimelig å forlange at det må være to mennesker, som er av myndig alder og forstår hva de gjør. Man bør ikke kunne gifte seg med verken hest, hund eller kanarifugl — langt mindre dukker, kaffekopper eller chatbots. Hvilket bringer oss til et kinky problem i tiden: Folk som forelsker seg i et dataprogram.
Det er litt omdiskutert om mental sykdom foreligger latent hos de som mister vett og forstand på grunn av databruk – altså at maskinen fremkaller noe som allerede fantes i pasienten – eller om det vi kan kalle computerindusert psykose er et selvstendig fenomen som kan ramme alle som ikke har et robust mentalt immunforsvar. Etter alt å dømme virker det som om det sistnevnte er saken. Oppegående folk helt uten noen bakgrunnshistorie med mentale lidelser har mistet grepet og falt inn en psykotisk tilstand på grunn av sin “kommunikasjon” med ChatGPT og lignende maskiner. Ofte har det foregått ved at pasienten først brukte tjenesten til diverse “matnyttige” ting som regnskap, oppsett av brev og så videre, men så har de ved et tidspunkt bevegd seg inn i filosofiske tema og maskinens RLHF-funksjon – Reinforced Learning by Human Feedback – har manifestert seg som skamløs ros og smiger av pasientens “fantastisk smarte idèer”.
Det er en velkjent menneskelig svakhet at vi ønsker å tro på positive tilbakemeldinger. Du vet. Ting som handler om hvor bra man ser ut, hvor morsom og interessant man er, hvor intelligente tanker man har, og så videre. Dette har til enhver tid vært den typiske inngangsportalen for svindlere og andre som ikke vil deg vel. Jeg mener, hvor mange historier har du hørt om typer som i førstninga var sjarmerende forførere, men som etter noe tid snudde på flisa og ble til psykopatiske overgripere? Opplegget er velkjent og gjentar seg gang etter gang. Alle liker jo å møte sånne som er morsomme, høflige, oppmerksomme og generøse. Tenk over saken. De selskapene som eier og drifter kunstig intelligens tjener på at du bruker så mye tid som mulig på produktet deres. Og alle vet at mennesker er svake for smiger. Regnestykket burde ikke være alt for vanskelig. Det er jo allerede slik at RLHF-automatikk strømlinjer hva slags reklame man utsettes for på grunn av hva slags tema man søker etter og nettbruken forøvrig, slik at det er bare det logiske “neste trinn på stigen” når en chatbot baner seg vei inn i psyken din gjennom å si alt sånt som du har lyst til å høre.
Vendepunktet er generelt sett når man føler at det er noe spesielt som foregår. Når maskinen kommer med “sannheter” om deg og din rolle i verden, som i kognitiv metodikk ligner på sånt som gjør at folk faller for en kult, eller noen annen slags psyko som sakte men sikkert isolerer dem fra famile, venner og sosialt nettverk forøvrig. Du vet. Sånne som man danner en hemmelighet sammen med. Noe som de andre ikke kommer til å forstå. Det kan bli hvor ille som helst, hvilket bringer oss tilbake til spørsmålet om “latente mentale lidelser”. Jeg er selvsagt en aldeles forferdelig fæl jævel – og jeg har aldri påstått noe annet – slik at i mine øyne er nesten alle mennesker for psykiatriske katastrofeområder å regne. Det skal lite til for å påvirke dem. For eksempel har folk sjelden eller aldri god kontroll på sine egne angstobjekter. I forhold til en gjennomsnitts LLM – Large Language Model – er de like sjanseløse som en harepus overfor en leopard. Det ender ikke bra for dem. Når jeg kaller folk evneveike troll så er ikke dette noe jeg sier for å være slem, det er en observasjon av objektive forhold. Det er så ekstremt usannsynlig at noen man møter tilfeldig på gata skal ha kontroll over sine egne mentale funksjoner at det i praksis er umulig. Det skjer aldri. Folk er fulle av trass, angst og ondskap. Dette gjør dem til forutsigbart enkle ofre for en manipulerende entitet, om så dette er et annet menneske eller en maskin.
Jeg kan egentlig ikke si noe annet enn hva jeg alltid sier: Folk må selv ta ansvar for næringsopptaket sitt, både i fysisk forstand – altså sørge for at de får skikkelig mat – og på det mentale området. Det foregår nokså mye av hva jeg vil kalle usunn omgang med telefonen og mange får jo regelrette abstinenssymptomer hvis de ikke sjekker “hva som skjer” på de sosiale nettverkene og alt det jåsset der, opptil flere ganger i timen. Sånn har det blitt. Nesten ingen er så robuste som de innbiller seg. Selvsagt kan vi flire av de som tror de er i en romantisk relasjon med en kunstig intelligens, men samtidig er dette dypt bekymringsverdig. Små barn har noen ganger “innbilte venner” som de snakker med og tar på ramme alvor, slik at dette er sannsynligvis et talent som mennesker har, selv om de ikke bruker det. Det er i det hele tatt mye vi ikke vet om “sinnets mysterier” og alle voksne mennesker har sikkert opplevd at noen i deres nære omgangskrets har mistet vett og forstand, noen mer permanent enn andre. Hvorfor sånt skjer er vanskelig å si noe generelt om. Hvert tilfelle er unikt i den samme grad som alle individer er unike. Likevel kan vi kanskje trekke ut noen elementer som handler om tro, eller ønsket om å tro. Du vet. Den gamle fantasien om at “vi er noe mer enn bare toskete aper” selv om vi ikke har noen bevis som støtter denne påstanden. Tvert imot vil jeg påstå at alle kan åpne øynene sine og se på den verdenen vi har skapt for oss selv. Er dette atferden til en intelligent skapning? Jeg tviler på det. Og noe mer er det ikke å si.
Vi fortsetter med enda mer koselig visesang fra året 1979.
Her om dagen så jeg en kis som kjørte motorsykkel. Jeg vet ikke hva slags. En eller annen “riskoker” — men det er ikke poenget. Saken er at han hadde på seg shorts og flip-flops. Herregud. Min egen erfaring med tohjulinger er begrenset, men jeg vet nok til å tenke at det der er ikke bra hvis man må sette ned foten på grunn av noe som oppstår. Du vet. Ting skjer. I trafikken har man forsåvidt kontroll over sitt eget kjøretøy – ihvertfall ideellt sett – men det kan være vanskelig å beregne hva alle de andre idiotene finner på. Plutselig må du reagere raskt. Og hva om noen kjører på deg sånn at du velter med motorsykkelen din? Sånt skjer noen ganger. Da er det en fordel å ha bra beskyttelse.
Men nok om det. Saken faller beleilig sammen med en greie de hadde om flip-flops på fjernsynet. Det anbefales på et generelt grunnlag at man bruker bedre fottøy når man er ute og går gatelangs. Det finnes egne fotleger som har sterke meninger om sånt på et faglig grunnlag. Selv er jeg såpass feig at jeg bare bruker “tåsandaler” innendørs, fordi det er ekkelt å gå på kalde gulv med bare føtter. Jeg liker ikke sånt. Men hvis jeg skal ut på gata holder det ikke med noe som er “enkelt”. Jeg vil ha solide sko – eventuelt boots – med snøring. Noe som sitter bra og som ikke faller av foten nesten uansett hva jeg gjør. Hva kan jeg si? Jeg er en pyse. Jeg tenker “sikkerhet” foran alle andre hensyn. Føttene er en svært sårbar del av kroppen og det er jævlig irriterende hvis man skader dem på noe slags vis.
Verden er full av svimle typer som åpenbart ikke har tenkt grundig gjennom noe som helst. Alle vet dette. Heldigvis er sånt for det meste ikke mitt problem — selv om jeg har mye førstehjelpstrening og “hjelpeplikt” dersom jeg havner midt oppi noe som krever inngripen. Men da må det jo “være noe”. Jeg vet ikke om trafikkpolitiet pleier å stanse folk som kjører motorsykkel med åpenbart mangelfullt sikkerhetsutstyr, ihverfall ikke her i Spania, men de burde kanskje gjøre det. Gi slyngelen en bot som svir litt. Saken er jo at det er ikke bare dem selv det går ut over hvis de skader seg. Andre vil også bli blandet inn slik at de må bruke tid på å stabilisere situasjonen, kontakte nødetater og det ene med det andre. Det er best for alle hvis folk er i stand til å “hjelpe seg selv” og tenke før de utsetter seg for unødig risiko. Som alle vet kan ting skje jævlig raskt, og balle på seg langt hinsides noe de trodde på forhånd. Jeg tipper at de ser mye rart komme inn på sykehusenes akuttmottak, hvorav en stor andel sannsynligvis fremstår som “unødvendig”.
Vi avslutter med litt kosete pomusikk fra det herrens år 1979.
Dette er viktig å aldri glemme: Enhver dag i dette livet kan bli din siste dag. Dette vet man aldri. Vi kan selvsagt snakke om hva som er mer eller mindre sannsynlig, men det som ihvertfall er idiotsikkert er at din siste dag vil komme. Før eller senere. Inntil videre ser ting imidlertid bra ut. Synes du ikke? Vi har alle våre små plager men i det store og hele er livet bra. Litt oppskrytt noen ganger, men hvis man høvler bort den verste propagandaen er livet likevel alt man har – gitt at vi vet ikke om noe annet alternativ – så man foretrekker at det skal fortsette som før. Du vet. Sånn som vi er vant til.
Jeg vet ingenting om “det hinsidige” og jeg foretrekker å ikke spekulere. Jeg finner tidsnok ut hva som er hva. Foreløpig består utfordringen i å skape en levelig tilværelse her på jorda, med de midlene jeg har. Kunne ting vært bedre? Ikke tøys. Ting kan alltid bli bedre. Det er ikke poenget. Selve utfordringen – om man kan bruke et slikt ord – består i å gjøre det beste man kan med det man har. Verken mer eller mindre. Alle vet dette. Vi behøver visse standarder for å kunne leve et bra liv, men så blir det “nok” ved et tidspunkt. Når er man lykkelig? De fleste vil trekke frem eksempler som handler om kjærlighet og andre sublime opplevelser, men nesten alle har noe. Du vet. Noen minner hvis man er gammel eller noen drømmer hvis man er ung. De fleste mennesker forlanger ikke så mye fra livet.
Selv opplever jeg det som komisk når folk ser opp mot stjernene og lurer på om det er “noen som oss” der ute. Betyr det noe? Vi kommer uansett aldri til å få vite svaret. Vet du hvor idiotisk langt det er mellom stjernene? Det spiller ingen rolle hva som finnes eller ikke finnes der ute. Vi er jordiske skapninger i enhver forstand. Dette er vårt hjem. Vårt eneste hjem. Vi kommer aldri til å forlate “vårt jordiske fengsel” på noen annen måte enn den gode gamle døden. Sånn fungerer den virkeligheten vi har å forholde oss til. Hvis noen sier noe annet bør du spørre deg selv hva de egentlig er ute etter, fordi de lyver jo. Hva er det de vil? Hvor har de tenkt seg hen med de forrykte fantasiene sine? Det vil nesten alltid vise seg at de er ute etter penger. Det er hva de vil ha. Og for å få mere penger – gjerne veldig mye mer enn hva noen noensinne vil behøve – så er de villige til å føkke deg, meg og Titten Tei. Dette er en sykdom. Det finnes ingenting å beundre med sånne typer. Vi er jordiske skapninger og våre krefter er små. Ingen av oss varer særlig lenge. Vi kan ikke annet enn å bare leve så godt vi kan — men så lenge dette pågår har vi muligheten til å oppleve skjønnhet.
Hvis du er en av dem, så er dette drapet i Bjerke bydel din eiendom. Det er et produkt av “tillatelsesstrukturen” du er med på å skape og opprettholde. Så her er hva du fortjener: Skam. Evig og forbannet skam, hinsides all redning. Han ene var åpenbart stolt av å ha malt en jødestjerne på veggen av huset sitt, som ved dette tidspunkt betyr omtrent det samme som et hakekors. Ikke i “teorien” men i praktisk konsekvens, fordi det er et forferdelig budskap som folk ikke klarer å forholde seg til. Det representerer noe hensynsløst og morderisk. En løgn som er større enn selve livet.
Dette burde ikke være vanskelig. Alle vet hva som er rett og galt — og de klarer utmerket godt å forstå forskjellen mellom de to. Selvsagt har alle som blir angrepet “rett til å forsvare seg” men bare innenfor rimelighetens grenser. Hvis noen gjør noe ondt mot deg og du svarer men å drepe ham, hele familien hans og alle han kjenner, så er ikke dette “innenfor” på noe som helst slags vis. Bare sadister uten etiske standarder klarer å rettferdiggjøre dette for seg selv. Om du bruker mye av all din båndbredde på nettet til å sutre over “muslimer” og hvor farlige du føler at de er, så er dette drapet i Bjerke bydel din eiendom. Du har skyld i dette. Du har vært med på å danne grunnlaget for det som har skjedd.
Hvor er skamvettet? Jeg tror ikke disse typene har sånt. Jeg tror ikke vennene til sånne typer har skamvett. De klarer bare ikke å se hvordan det ene henger sammen med det andre, der de sitter og sipper over at folk “snakker hardt til dem” som om dette befinner seg på noe stødig sammenligningsgrunnlag med rasistisk terror og drap. Herregud for avskum. De fortjener bare skam. Du vet. Total utfrysning. Hva er poenget med å si noe overhodet? Hva er poenget med å berøre noen del av dem? De er ikke en av oss. De er ikke normale mennesker. De fortjener ingen oppmerksomhet, ingen kommentarer og slett ingen vennlige gester. Fordi det er ikke noe poeng. Det fører ikke til noe. Det er ingen vits i å engasjere seg. Vedkommende er redningsløst fortapt og hører hjemme i helvete. Noe særlig mer er det ikke å si om denne saken. Vend dem ryggen. Frys dem ut. Gi dem det de så inderlig tigger om med den skammelige atferden sin.
Folk spør om de underligste ting. Om det påvirket vanemønsteret mitt å flytte fra Norge til Spania? Tja. Hva tror du? For å ta spørsmålet mer seriøst enn det strengt tatt fortjener måtte jeg svart både ja og nei. Eventuelt kunne jeg sagt verken ja eller nei, snarere tvert imot. Hva er det vanlige i et menneskes liv? Hva består det vanlige av? Mye av vanemønsteret er jo bygd opp rundt stedet der man bor – med eller uten samboende partner – jobben man gjør, folka man henger med, og alt det der — som selvsagt forandrer seg på det mest fundamentale vis når man flytter til et – kulturelt sett – helt annet sted, med et annet språk og andre sosiale koder. Men jeg er fortsatt et såkalt A-menneske. Jeg våkner tidlig og fungerer best om morgenen. Det første jeg gjør når jeg står opp er fortsatt å lage kaffe. Deretter pleier jeg å se på nyhetene, som i noen år har bestått av nettsiden NRK.no og det de har på oppslagstavlen sin, pluss at jeg nå slår på RTVEs døgnåpne nyhetskanal på fjernsynet. Dette siste er en ny vane. I Norge hadde jeg jo ikke fjernsyn engang.
Spanskene er nokså opptatt av de skogbrannene som fortsatt pågår, blant annet en helt ny en i Asturias. Bildene viser et temmelig ufremkommelig landskap med bratte fjellsider og mye krattvekst. Samtidig pågår det seks ulike branner i “min” region Castilla y León – det tilsvarer på alle måter Innlandet fylke i Norge – som har “svært høy farlighetsgrad”, hva enn dette betyr. Det høres jo nifst ut. Brannen som var så nær at jeg kunne lukte den har imidlertid enten brent fra seg eller blitt slukket. Det er andre steder som sliter med greia nå. Dette er ikke morsomt, men det ligger ikke desto mindre et litt “komisk” element i at nesten alle de stedene hvor det har brent har vært steder jeg vurderte å flytte til mens jeg ennå var i Norge og studerte det spanske eiendomsmarkedet. Herregud. Det var nok best at det endte som det gjorde. Bortsett fra at hetebølgen var litt drøy så virker jo El Bierzo som et passende distrikt for meg. Men nok om det. Ting skjer i Norge også, blant annet er det valg. Dessuten har det vært et “stokastisk” drap på en barnevernsansatt hvor rasistisk terror er blitt oppgitt som motiv av den unge – alt for unge – gjerningsmannen. Hva skal man si? Det er sånn det går når folk skriker og skriker om disse rasegreiene sine. Skylda for det som har skjedd må deles mellom alle som er med på å normalisere et abstrakt hat mellom folkegrupper som så siden manifesterer seg i konkrete ugjerninger overfor individuelle ofte.
Bekymrede innlegg på nettet om hvor farlig det er med alle de fremmedkulturelle er teorien. Voldelige overgrep og drap på sakesløse enkeltindivider er praksisen. Jeg vet ikke hvor evneveik man må være for å ikke se sammenhengen her. Men på den annen side kan det jo være nettopp sånne ting de ønsker seg. Du vet. At det er til pass for svartingen å bli drept når de kommer til Norge og tar seg til rette. Folk har ymtet om dette – og dessuten mye verre ting – i kommentarfelt på nettet. Sånt er helt alminnelig nå. Vanlig folkeskikk er når de later som ingenting. De ser ikke mønsteret fordi de liker ikke opplegget og ønsker ikke at det skal være noe mønster der. Det er bare enkelttilfeller av gale mennesker som gjør gale ting det ikke går an å forstå. Så hvorfor har Politiets Sikkehetstjeneste (PST) mange tusen sånne på radaren sin? Det hadde vært “bekymringsmeldinger” om den unge gjerningsmannen i barnevernsdrapet, men politiet kan jo ikke gripe inn og “gjøre noe” før etter at en kriminell handling har skjedd. Det er andre krefter i samfunnet som må ta seg av det vi grovt sett kan kalle forebyggende arbeid — men hva skal de liksom gjøre når det er så mange skrikere på nettet som – enten de forstår dette eller ikke – etterspør voldelig “heltedåd” fra forstyrrede individer med lav terskel for utagerende atferd. Det er forutsigbart at sånne ting som dette barnevernsdrapet kommer til å skje, men det er uråd å spå om hvem, hva, hvor og når. Etterspørselen foreligger jo ute i meningsmarkedet. Hvor får slike mordere idèene sine fra? Hvis du ikke ser tegninga er det fordi du er idiot. Sånne opplegg begynner med etablering av en “tillatelsesstruktur” hvor konseptet med rasistiske overgrep og drap faller inn i en normalisert kontekst. Det er ikke “syke tanker”. Det er logisk sekvens som begynner med naziagitasjon på nettet og ender med dødelige overgrep mot individer og grupper ute i terrenget. Det er forutsigbart. Vi har sett det mange ganger før.
Vi avslutter med det store spørsmålet for sosiale medier.
Det er vanskelig å tidfeste alder, opprinnelsessted og øvrig provenans for sausen allioli, men vi kan i det minste trekke en linje tilbake til den romerske allium oleum, som ifølge historikerne skal lages på samme måte, det vil si som en pisket emulsjon, basert på brødsmuler, hvitløk, sitronsaft, urter og olivenolje. Men uten egg, slik at det er altså ingen majones vi snakker om. Likevel bruker nesten alle egg når de lager allioli nå i dag. Det er jo enklere på den måten. Og eksakt hvor enkelt kan det gjøres? Selveste juksepaven – ikke han i Roma – sier vi skal bruke hele egget. Herregud. Jamen da er det jo ingen sak å piske opp en majones. Da vil en hvilken som helst tosk få det til. Ekte majones bruker jo bare plomma, og du må være bra fette tålmodig med å tilsette oljen dråpe for dråpe, ellers så sprekker jo emulsjonen — og da kan det bli aktuelt å “jukse litt” med å piske opp en eggehvite og snu hele majonesen. Du vet. Sånne tjuvtriks som man lærer mens man går på kokkeskolen. Det er ekstremt usannsynlig at kunden merker noen forskjell.
Siden har vi de som bruker kjøpemajones og det er jo bare tragisk. Hvorfor lærer ikke folk seg å lage majones? Der er jo for fanden helt evneveikt. Er det kanskje ikke viktig at man får skikkelig mat? Spør du meg så bør folk gå for en total boikott av de heslige industriproduktene som en ond konspirasjon av prester og kapitalister prøver å dytte på dem gjennom urealistisk livsstilsreklame. Selvsagt er det mye jobb med å lage skikkelig mat. Hva trodde du? Dette handler om disiplin. Det er visse grunnleggende sannheter om livet i denne verden som man bare må godta som de er. En av dem er at det finnes ikke noe sånt som “enkel mat”. Ihvertfall ikke noe mer enn det finnes “enkle kjærlighetsforhold”. Du må jobbe med sakene. Det eneste som “skjer av seg selv” er trøbbel. Bare prøv selv. Vær lat, motvillig, sur og vrang i et par uker og se hvor du havner. Det blir garantert ikke noe sted hvor du har lyst til å være.
For tiden er det latterlig enkelt å skaffe seg gode kunnskaper om kokekunst. Nettet er fullt av oppskrifter og på YouTube finner du instruktive videoer som viser deg hvordan du skal gå frem, helt ned til de minste detaljer. Det finnes rett og slett ingen unnskyldninger. Den eneste mulige forklaringen på hvorfor noen ikke kan å lage mat er at de er late og trassige. De vil bare ikke. Og da går det som det går. Det blir fedme, autoimmune sykdommer og tarmkreft. Ikke kjøp “ferdigretter fra Fjordland” og den typen ting som er til å varme opp i mikrobølgeovn. Det er djevelens verk. Ikke spis frossenpizza eller Findus fiskegrateng. Alt sånt som er laget på fabrikk inneholder så mye giftstoffer at det er fullstendig fette latterlig. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si. Skjønner du hvor jævlig noe må være for at jeg ikke vet hva jeg skal si? Gode råvarer og seriøs innsats med tilberedelsesprosessen er hva det handler om. Ta den tiden du behøver og gjør en skikkelig jobb. Selv har jeg ved dette tidspunkt i livet mer fortid enn fremtid, men jeg kan likevel spå om noe. Hvis det fortsatt finnes mennesker som oss om noen hundre år så kommer de til å riste på hodet over at vi tillot reklamen å hjernevaske oss til å bli fullstendig åndssvake, mens industribaronene føkka oss i ræva med giftig mat.
Vi fortsetter med klassisk dansemusikk, denne gang fra Frankrike.
