Kan du huske mayakalenderen? Du kan søke på nettet selv hvis du behøver flere detaljer, men saken er (eller var) at i det som kalles den lange tellingen av dette kalendersystemet så ble den verden vi nå befinner oss i (eller ikke) skapt på datoen 6. september år 3113 før vår tidsregnings begynnelse — og skulle møte sin endelikt den 21. desember år 2012. Verdens varighet var således 5125 år, men det hadde eksistert mange verdener før den som begynte ved den angitte datoen og det skulle formodentlig følge mange flere siden, for eksempel den vi lever i nå, fordi ting stanset jo ikke opp den gangen i 2012 – selv om mange fantaserte om dette på forhånd – det var bare at “verden endret karakter”. Du vet. Alt ble helt annerledes. Kan du ikke merke det? Vi lever definitivt i en annen variant av verden nå enn før 2012. Stemningen har forandret seg. Folk oppfører seg annerledes. Moralen er ikke som før. Det er mye vi kan ta tak i, men først og fremst dette med smarttelefon, som i praksis er å bære med seg en internettportal til enhver tid og bruke relativt mye energi på å styre og stelle med affærene man har på nettet. Dette var ikke noe folk drev med før i verden, men nå har “alle” en eller annen greie på nettet som de i stor grad identifiserer med sin psykologiske tilstedeværelse i livet.
Statistiske tall fra året 2025 viser at seks milliarder mennesker “er på nett” – mange på opptil flere typer sosiale media til den samme tid – i et gjennomsnitt av to til tre timer hver dag. Da er ikke passiv strømming av film, musikk, nyheter og den typen ting medregnet. De største nettstedene er Facebook, YouTube, Instagram, WhatsApp og TikTok — men det finnes selvsagt mange flere “alternative” nettesteder som har etter måten mange klienter. Hva driver folk med på nettet? Prøv og se om du kan forklare det for noen som levde i året 1982. Jo, nå skal du se, det er altså slik at…. Jeg tror man ville kjøre seg fast i alskens forklaringsproblemer temmelig raskt. Selv prøver jeg ikke engang. Jeg er jo er sånn der jævla antikonformist, så i mitt tilfelle var det selvsagt slik at jeg sluttet med sosiale media i året 2012, fremprovosert av alt det evneveike jåsset som ble sagt i kjølvannet av de uhyrlige ugjerningene på Utøya i 2011. Det kom til et punkt da jeg rett og slett bestemte med for at “jeg er nødt til å forlate denne skuta” mest for min egen mentale helses skyld. Du vet. Man kan jo ikke bare sitte der og være passivt vitne til at naziavskummet tar seg til rette og forpester naive menneskers sinn, men på den annen side har man heller ingen rett til å angripe andre folks ytringsfrihet. Det blir jo i prinsippet det samme som å starte slagsmål på et utested. Du må henvende deg til vaktene, serveringspersonalet eller noen andre som er tilknyttet selve stedet for å få skikk på de som oppfører seg sånn at å starte slagsmål kan bli aktuelt.
Hvorom allting er så går verden sin skjeve gang. Det sjangler og skrangler der ute, med eller uten min tilstedeværelse. Det er selvsagt et litt søkt og kunstig retorisk poeng å hevde at “den gamle verden” sluttet i året 2012, men hvis du tenker gjennom saken så er det ikke helt galt heller. Jeg mener, fysikken forblir opplagt den samme, men psykologien har tatt en vending bort fra alt sånt som var normalt “i gamle dager”. Jeg hadde en samtale om telefon – ikke en telefonsamtale – her om dagen. Noen sa til meg at jeg faller utenfor de normale sosiale omgangsstedene fordi jeg nekter å engasjere meg i dette opplegget, etablere profil, bygge opp kontaktnett, fiske etter klikk og likes, sveipe andres profiler hit eller dit, og i det hele tatt resten av det man regner som normalt i den nye verden. Det er hva det er. Saken er at jeg liker jo ikke disse nye greiene så da får det gå som det går. Jeg har jo aldri vært hva man kaller en vennlig og kontaktsøkende type uansett. Jeg har ikke slik legning. Jeg er mer en typisk skaumann som trives bedre i ville tilstander enn i byens travle gater, noe som ikke akkurat er sensasjonelt originalt blant norske menn, men sånn er jo mange. På den annen side kjenner jeg jo mange som uten tvil ville ha mistet forstanden hvis de var nødt til å være alene bare med seg selv og holde kjeft mange dager i strekk, men dette er heller ikke særlig originalt. Imidlertid er jeg usikker på hvordan alle disse “typene” som jeg husker fra den gamle verden har tilpasset seg digitale plattformer, sosiale media og den virtuelle omgangsformen.
Gøteborg-soundet innenfor metallmusikk ble utviklet på 90-tallet men de holder fortsatt stand.
