Det er litt uklart hva eksakt ordet Baphomet betydde men det er helt sikkert at på denne dato for 715 år siden (det var en fredag) tok kong Filip den smukke av Frankrike affære mot De fattige riddere av Salomos tempel – også kjent som Tempelridderne – under påskudd av at de var kjettere og avgudsdyrkere. Han hadde støtte av pave Clemens 5 som på den tiden holdt til i Avignon (lang historie) og var best tjent med å holde seg inne med franskekongen. Dieu n’est pas content, nous avons des ennemis de la foi dans le Royaume sa Filip den smukke. Gud er ikke glad, for vi har troens fiender i riket. Så han arresterte dem alle sammen og torturerte dem litt før han drepte dem. Dermed slettet han beleilig nok en stor gjeld som han hadde til dem i samme slengen. Tempelridderne drev jo med penger og sånt. Ordenen ble formelt oppløst etter franskekongens raid og alle aktivaene deres ble overført til Johannitterordenen. De fant aldri selve skatten (som de var kjent for å ha) og mange har spekulert mye rundt dette siden. Selvoppnevnte Tempelriddere har forekommet i ettertid, men det er bare rollespill.
Illustrasjonen ovenfor er hva som kommer opp når man søker på Baphomet, som angivelig var Tempelriddernes avgud. Det vi ser er imidlertid den såkalte Mendesgeita, her tegnet av skøyeren Eliphas Levi (1810-1875), en fransk okkultist og forfatter som posisjonerte seg klokt innenfor en slags spiritistisk bevegelse som fantes i datidens Europa. Sannheten om Tempelriddernes avgud er at vi rett og slett ikke vet hva det handlet om. (De som er særlig interesserte i denslags kan kaste bort et betydelig antall timer på å lese om tematikken på nettet og ellers, jeg har ikke tenkt å gå inn i noen detaljer her.) Det virker mest sannsynlig at det er en feiltranskripsjon av Mahomet, det vil si Muhammed, som stemmer med sakens dokumenter. Paven og kongen av Frankrike anklaget Tempelridderne for å være muslimer. Spottere av Kristus. Det var velkjent at Tempelridderne var veldig orientalske i vendinga, som man sikkert blir etter å ha tilbrakt lang tid i Orienten. Om de faktisk var muslimer virker mindre sannsynlig, men at de så sånn ut virker som en rimelig antagelse. Nå var det ikke i seg selv straffbart å være muslim i datidens Europa, men det vanket dødsstraff på de som konverterte fra kristendom til islam, særlig når de var riddere. De hadde også en annen standard for bevisførsel. Sannsynliggjort mistanke var alt som krevdes. Så det gikk som det gikk.
Betyr dette noe for noen? Det er bare et lite stykke historiefortelling fra virkeligheten hvor moralen er at du skal ikke tro, du skal vite.
Noen skrev noe om religion og konkluderte med poenget religion er farlig. Jeg er ikke enig, eller rettere sagt, jeg tror det farlige er viljen til å tro på all mulig slags mannskit som dukker opp i hodet. Om de tror på religion, på konspirasjonsfantasier eller på stemmer i hodet er ikke vesentlig, poenget er at de opererer med en “alternativ virkelighetsforklaring”, hvilket med andre ord innebærer at de er gale. Sinnssyke. Ikke mentalt i vater. Koko-roko-ko. Vrangforestillingslidelse regnes som manifest når den påvirker pasientens atferd på tvangsmessig vis og i strid med hva omgivelsene betrakter som sant og virkelig. Imidlertid er begrepet mental helse litt vagt. Det må foreligge en dysfunksjon for at en diagnose skal ha noen betydning, det vil si at vrangforestillingslidelsen må føre til at pasienten har problemer med å fungere normalt, eller representerer en fare for seg selv og andre. En “forstyrrelse” som er til å leve med er ikke nok. Da ville i så fall halve landet befinne seg under et psykiatrisk behandlingsopplegg. For det er mange som tror på alskens absurd vås. Etter min mening ligger problemet i at vi strengt tatt ikke lærer barn å tenke og formulere intelligente spørsmål mens de går på skolen, vi lærer dem bare å adlyde. Tro på autoritetene. Slike ting. Riktignok finnes det noen tilløp til bedring – ting er bedre nå enn de noen gang har vært – men det er langt igjen til det er bra.
