Måned: juli 2026

Det ble mange kilometer løpetur per scoring i VM-finalen mellom Spania og Argentina, ihvertfall i forhold til den absurde målorgien som var bronsefinalen. Hva er best? Hva slags kamp er mest underholdende? Det kommer an på hvem du spør. Spania spiller en helt annen type fotball enn de fleste andre lagene som stilte i VM. De har liksom ingen stjerner som alt spillet er bygget opp rundt. Spania spiller som et lag og de har sikkert hundre spillere som kan fylle plassene på laget mer eller mindre like bra, selv om det selvsagt også finnes visse “navn” i bildet. Du vet hvordan publikum er. Folk vil ha historier, skjebner og den typen ting. Heltefortellinger og legendarisk store navn. Noe de kan spise opp og tygge drøv på senere. Sånn som Argentina, hvor alt er lagt opp til at Lionel Messi skal gjøre noen slags mirakuløs soloprestasjon mens alle de andre bare er med som støttespillere. Spania spiller en annerledes type fotball, preget av raske og presise pasninger innenfor laget mens de sakte flytter seg oppover på banen — og plutselig scorer de. Pasningsspillet går så fort at fjernsynskommentatoren ikke engang rekker å lese opp navnet på spilleren som ballen ligger hos.

Det var ellers mildt sagt forventet at Spania skulle vinne VM 2026. Alle hadde dem enten som nummer èn eller nummer to blant sine favoritter, slik at det var ingen som vant noen fantastiske pengepremier på oddsen akkurat der. Dessuten fikk Spania anerkjennelse for både turneringens beste målvakt og beste enkeltspiller, så det er ikke slik at de mangler talenter, det er bare at det ser ikke ut som de har noen i særklassen fordi laget går som en velsmurt maskin uten at noen stikker seg frem. Hvem som helst av dem kan plutselig være den som er sist på ballen når de scorer. De har ikke noen som det stilles særlig høye forventninger til, som for eksempel Erling Haaland i Norges VM-tropp, en mann folk uten ironi omtaler som en “scoringsmaskin”. Hva ville Norge vært uten Haaland? Du ser poenget. Det handler om heltefortellinger. Noe folk kan snakke om og danne folkelig enighet rundt på pøbben etter kamp eller i lunsjrommet på jobben i ukesvis etterpå. Hvem skal du hylle på Spanias lag? Det blir jo litt sånn èn for alle og alle for èn, noe spillerne selv også understreker — før alle snur seg og peker på treneren. Det er han som har gjort oss til det vi er.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selvsagt kan vi nevne Lamine Yamal, men han er først og fremst barnas helt. Du ser typisk hans navn på nesten alle fotballdrakter i barnestørrelse som henger ute til salg på torg og i butikker. Hva er greia? Bare at han kom fra sosiale kår av underpriviligert type men senere har han “spilt seg frem i verden” ved hjelp av talent og hardt arbeid. Han er en litt sånn der “frekk ung mann” som skaper kaos rundt seg på fotballbanen, men samtidig er han veldig trygg og ordentlig i privatlivet. Du vet. Akkurat den typen forbilde som foreldrene foretrekker at barna deres skal se opp til. Forøvrig finnes det også mange andre “personligheter” på det spanske laget men interessant nok ingen som stikker seg frem som det vi i fotballsporten kaller stort ego. Alle spiller typisk med og for hverandre i det lynraske pasningsspillet som Spania er kjent og fryktet for. Underveis i kampen kan de også skifte ut et antall spillere uten at man legger merke til noen forandring i den spanske spillestilen. Man får inntrykk av at det nesten bare handler om “friske bein” og hvile. Hvordan reagerer folk på at Spania vant VM? Jeg har så langt bare sett positive tilbakemeldinger. Det var fortjent. Det er jo et superlag. Noe annet jeg har sett bli nevnt noen ganger er at det var selve sporten som vant VM i år. Det vil si det mest sportslige laget med den beste lagånden og de mest disiplinerte enkeltspillerne. Det finnes ingen som hater Spania, selv om det har fremkommet en og annen “dårlig taper” i løpet av turneringen (og særlig i finalen). Selv er jeg veldig norsk i enhver fiber av kroppen og sinnet – så heia Norge og alt det der – men jeg bor jo i Spania av en årsak – og det er ikke været – slik at jeg er selvsagt godt fornøyd med at de vant VM.

Sangen denne gangen er for de som synes de behøver mer tyrkisk retro-prog-rock i spillelisten sin.

Det sies at “høyreorienterte politiske bevegelser” er i fremvekst over hele Europa — og forsåvidt også resten av de delene av verden som kan kalles europèiske avleggere, særlig det amerikanske kontinentet, både i nord og sør. Jeg vet ikke. Er dette sant? Her er et ord du bør studere litt: opsjonsparalyse. Det betegner en mental tilstand når man er ute av stand til å fatte en beslutning fordi det finnes for mange valgmuligheter. Vi kan også kalle det frihetsparadokset. Folk sier at de ønsker frihet men dette viser seg stadig å være usant. Det folk vil ha er “komfortable tilstander” og en følelse av mening, eller i praksis at de er noen, som driver med noe viktig, noe som betyr noe. Eller de vil ha en identitet, om du vil. Frihet er jo det motsatte av dette. Frihet betyr at ingenting er avgjort, alt er mulig, og enhver retning videre ligger åpen for deg. Derfor inntreffer den tidligere nevnte opsjonsparalysen. Det blir for mye for folk. Alternativene er for mange. De klarer ikke å danne seg noen oversikt og blir derfor rammet av forvirring og angst, som siden omdannes til sinne. Behovet for en enkel og oversiktelig orden motiverer dem til å søke “alternative løsninger”. Dette er problemets natur.

Det er en ubehagelig sannhet å konfrontere, men de fleste mennesker er faktisk bare dumme aper. De fatter ingenting og har forsåvidt heller ikke noe ønske om å engasjere hjernen på noe komplekst vis. Det eneste de vil er å “ha det bra” og som alle vet blir dette vanskelig hvis man skal være nødt til å tenke til stadighet. Folk vil ha veiledning. Du vet. Gode råd og saklig hjelp — men vennligst ikke for mye av dette heller. For mange forskjelligartede inntrykk i næromgivelsene gir mennesker angst. De vil rett og slett ikke ha “det fremmede” tett innpå seg. Da vet de jo ikke hva de skal si og gjøre. Det blir for stort. For mange alternativer. De føler seg dumme — og mennesker hater å føle seg dumme. Det er faktisk en viss grad av lovmessighet i dette fenomenet: Jo dummere de er jo dårligere liker de å føle seg dumme. Derav følger behovet for en enklere og mer oversiktelig verden. Derav følger tendensen til å følge politisk høyreorienterte bevegelser. Fordi de vil jo ikke ha frihet. Har vi ikke nettopp drøftet dette da? Jo mer kompleks og uoversiktelig verden fremstår for folk, jo mer sannsynlig er det at fascister vil ha fremgang i den politiske dagsordenen. Du vet. Noen som kan sette ned foten og få en orden på ting. Gjøre verden forståelig. Innføre regler som fjerner behovet for å tenke til enhver tid. Det er ikke vanskelig å fatte hvorfor høyreradikale bevegelser har fremgang i dagens verden. Det handler – som alltid – om angst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi avslutter med den beste coverversjonen av den gamle hitsangen til Johnny Kidd & The Pirates.

På spansk heter det peregrino hvis det er en mann og peregrina hvis det er en kvinne. Jeg vet ikke om det finnes andre og mer “alternativt kjønsspesifikke” uttrykk beregnet på transer og andre som befinner seg på utsiden av de tradisjonelle kjønnskategoriene, men ordet kommer i alle fulle fall fra det latinske peregrinus, som betyr en utlending, fremmed, eller vandrer – bokstavelig talt “en som krysser gjennom åkeren” – men i senlatinsk tid skjedde en lingvinistisk dissimilasjon og ordet ble således konvertert til pelegrinus, som entret det gammelfranske språket som pelerin, før det på 1200-tallet ble til det middelengelske ordet pilegrim (hvor det fortsatt befinner seg på norsk) som på moderne engelsk er pilgrim. Hver sommer ser man dem rekende langsetter veiene i området her. Du vet. Camino de Santiago. Det de kaller “den franske ruten” går jo rett gjennom Villafranca del Bierzo – den franske landsbyen i Bierzo – som faktisk ble grunnlagt av franske munker på grunn av pilegrimsruten; for å betjene og forsørge de vandrende etter behov. Til en viss grad er det slik ennå – folk trenger jo mat, overnatting, gnagsårplaster og det ene med det andre – men i vår moderne tid er det selvsagt penger inne i bildet. Det finnes faktisk en hel “pilegrimsøkonomi” tilknyttet Camino de Santiago.

For øyeblikket har jeg ikke inntrykk av at det brenner noe sted langs pilegrimsleden, men det kan jo endre seg raskt. Det er både varmt og tørt der ute, pluss at det av “årsaker” alltid er en del vind i det kuperte spanske terrenget. Som alle vet er det jo bare Sveits her i Europa som er mer ulendt og fullt av fjell enn Spania — som med alle sine smale, svingete og ofte idiotisk bratte fjellveier får det norske Vestlandet til å virke som en lettvint kjøreopplevelse for de som kommer med bil. Herregud for noen geitetråkk jeg har sett. Du bør helst ha nervene under kontroll hvis du tenker deg på sightseeing utenfor hovedveier og gjennomfartsårer generelt. Tidlig i august i fjor fikk jeg rødt farevarsel på mobilen i forbindelse med skogbranner i nærområdet. En stund var det ganske surrealistisk. Himmelen ble fullstendig gulorange og sola var knallrød. Noen ganger falt det aske slik at det nærmest lignet på snøvær. Røyklukten var konstant. Senere fant jeg ut at den nærmeste store skogbrannen var to-tre mil unna der jeg bor, men stedet her var ikke desto mindre sterkt preget av problemet. Det anbefales at man holder seg innendørs og stenger alle dører og vinduer når ting blir slik, ikke minst på grunn av svært finkornet flyveaske – det har et teknisk navn men det husker jeg ikke akkurat nå, poenget er uansett at det går tredve av de kornene på tykkelsen til et gjennomsnittlig hårstrå – fordi pusteorganer, lunger og slimhinner klarer ikke å fange opp disse partiklene så de går rett i blodet og gjør deg syk. Hvis man absolutt må gjøre noen ærend utendørs så bør man bruke en tettsittende N95 type ansiktsmaske som sorterer bort også svært finkornede askepartikler.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tingen er at du merker det i øynene også. Jævelskapen svir og gir en “uttørket” følelse. Litt avhengig av vindforhold og andre lokale spesifikasjoner kan det være helseskadelig i mange hundre kilometers omkrets rundt en skogbrann, selv om du ikke kan lukte røyk på stedet. De partiklene som lukter er jo ganske store mens de små og virkelig farlige sakene ikke har noen lukt eller smak, eventuelt bare en svak eim av “noe kjemisk”. I denne skrivende stund er det to-tre store branner i Spania, men ingen av dem i nærheten av meg. Imidlertid bruker de en del tid på dette i fjernsynets nyhetssendinger så man legger jo merke til hva som foregår. Det skal også nevnes at mange tusen mennesker i Canada har blitt evakuert i forbindelse med skogbranner som er ute av kontroll der — og som sender store røykmengder i retning av New York, det vil si der hvor det skal spilles finale i fotball-VM nå i kveld, mellom Spania og Argentina. Jeg så bronsefinalen i går, som var “litt av en kamp” – uten at jeg skal dvele ved dette (du finner mye stoff om begivenheten på nettet) – men det var jo usikkert om de i det hele tatt kunne avvikle kampen på grunn av dårlig luftkvalitet i tilknytning til brannene i Canada. Det er usikkert i dag også, men jeg gjetter at de kjører på. VM er jo FIFAs pengemaskin så det må mere til enn bare noen litt helseskadelige luftforhold til for at disse korrupte drittsekkene skal dempe seg. Dessuten finnes det et stort publikum som har sine forventninger til arrangementet. Det er jo typisk slik at mennesker ikke ønsker å endre seg og sitt bare fordi det finnes visse vanskeligheter tilknyttet vær og klima og sånt. Derfor går det som det går.

Vi setter strek med en klassisk hitsang fra året 1982.

Det finnes en kis som kaller seg Clavicular og greia hans er skjønnhet, nærmere bestemt sin egen. Nå er jo verden full av “vakre menn” som nyter sitt eget speilbilde mer enn alt annet, men Clavicular har tatt dette til neste nivå av ekstreme tiltak som antas å være skjønnhetsfremmende. Det som har gjort ham berømt – slik tidens medievirkelighet fungerer – er å sitte og småbanke seg selv i ansiktet med en hammer. Tanken er lett knusing av beinstrukturen rundt kinnben og hakespiss slik at forbruskningen som følger vil bidra til et mer kantete og “mandig utseende”. Hva gjør man ikke for å få seg et maskulint image? Om det virker vet jeg ikke noe om men opplegget er såpass koko at det får noe heroisk over seg, ihvertfall på TikTok, Instagram eller hvor det måtte være at han holder sitt hoff. Hvis du vil vite noe mer om denne underlige karakteren kan du søke på nettet — vårt poeng her og nå er at jeg så en video på YouTube hvor det var tale om Claviculars reise til landet Israel. Dette var ikke uproblematisk. Fra tidligere var han jo kjent blant annet for å ha vanket sammen med Andrew Tate og sånne typer, som av vanskelig identifiserbare årsaker lar seg filme mens de er på byen og skriker Heil Hitler med utstrakt høyrearm og forskjellige andre ting som man ikke umiddelbart assosierer med Israel.

Mitt inntrykk er at det finnes noen slags generasjonskløft der. Den gamle garden av israelere er svært lite begeistret for alt sånt som handler om Nazi-Tyskland, mens de yngre virker mer “pragmatiske” i den forstand at de bryr seg ikke om den historiske ballasten, de ser bare på om det finnes noen politisk støtte eller sympati som de kan bruke på noe vis. Om de siden har private følelser i forhold til pappenheimernes nazisympatier så viser de dem ihvertfall ikke. Det handler kun om det som bidrar til å styrke Israels stilling innenfor “propagandakrigen” — hvor de i disse tider sliter med sitt omdømme selv i USA, hvor de tradisjonelt har stått svært sterkt. Folkemordet i Gaza har jo mildt sagt blitt lagt merke til over hele verden. Hendelsen vil garantert bli husket – og omtalt i fremtidens historiebøker – som noe av det mest umenneskelig stygge som har skjedd på denne siden av den andre verdenskrig. Du vet. Folk skygger unna sånt. De vil ikke assosieres med Israels mål og metoder noe mer enn de føler at merkelappen nazist er noe som kler dem. Det blir for ekstremt. Det er ikke noe gøy lenger. Israel har krysset en grense som det ikke leder noen vei tilbake fra. Det går ikke an å prate seg forbi og bortforklare tusenvis av timer med fjernsynsbilder og annen dokumentasjon som èntydig viser israelsk vilje til å begå folkemord mot den palestinske sivilbefolkningen, foruten all mulig annen slags urett og grove overgrep.

Generelt sett er det min oppfatning at du befinner deg i en nedadgående spiral når du ikke lenger bryr deg om hva slags venner du samler opp – du bare tar det som er å få – og hvordan dette selskapet blir oppfattet ute i den større verden. Om folk “ikke sier noe” akkurat der og da så tenker de jo likevel sitt. Dette kan du være bra fette sikker på. Dessuten snakkes det om deg bak din rygg. Sånn fungerer tingene. Folk kan godt smile til deg og “gjøre gode miner til slett spill” mens de snur på femøringen så snart du har forlatt rommet og slår over til å snakke nedsettende om deg, i en prosess som over langen består i å “bygge ned forholdet” og fremmedgjøre deg. Det finnes ingenting du kan gjøre med dette. Kursen har allerede blitt stukket ut og dine gamle venner er i ferd med å markere avstand til den du har blitt. Tap av aktelse er en prosess som følger et ganske forutsigbart mønster og det kan ta hvor lang tid som helst, litt avhengig av hva slags risiko det innebærer å markere avstand til deg og opplegget ditt. For eksempel ser vi i disse dager mye smisking og nussing rettet mot Donald Trump og USA, men så snart de samme menneskene befinner seg utenfor hørevidde så blir det typisk baksnakking og latterliggjøring. Amerikanerne er jo farlige på en måte som er ganske unik i verden, men samtidig er de også gjenstand for mye hat og forakt. Det som en gang var “gamle venner” utvikler seg i retning av å bli nye fiender, som åpenbart har utviklet helt nye idèer om hvor skapet skal stå (og hva det skal inneholde).

Vi avslutter med en vuggevise som noen koselige polske visesangere spiller på sin gitar.

Situasjonen er altså at vi står overfor “vanskelige værforhold” i store deler av den fruktbare verden, som på kort og lang sikt sannsynligvis vil medføre dyrere mat. Det hjelper heller ikke med krigen i Ukraina og krigen i Iran, særlig med tanke på transportruter, handelsbalanser og den typen ting. De som bestemmer om vi skal ha gode eller dårlige tider virker ikke helt riktig navla, hvis du skjønner hva jeg mener. Hva er for eksempel best case scenario for Putin i Ukraina slik tingene har utviklet seg? Ukrainerne har åpenbart ingen planer om å gi seg. De slåss jo for sin blotte eksistens, mens russerne er litt sånn her og der i forhold til hva som motiverer dem. Jeg mistenker at de aller fleste “normale mennesker” i Russland gir jevnt faen i hva som skjer og ikke skjer i Ukraina, men befolkningen der er så hundset og kuet av sin psykopatiske statsleder at de greier ikke å finne sitt eget rasshøl selv om de ligger på magen og skriker av angst mens de leter med begge hender.

Noe lignende kan forresten sies om amerikanerne. Hvem ønsker en krig i Iran? Det begynner jo å gå opp for stadig flere at det går ikke an å vinne en krig mot Iran — eller i det minste er dette svært betinget av hva eksakt du prøver å oppnå. Erobre landet og ta den politiske kontrollen kan du bare glemme. Det eneste aktuelle alternativet er å drive noen slags langvarig kampanje med terrorbombing av sivilbefolkningen og infrastrukturen. Du vet. Samme som i Ukraina. Det vil rett og slett ikke bli noen invasjon på bakkenivå. Følgelig står greiene og stamper mot en murvegg av rent idioti mens penger, tid og andre ressurser bare renner ut i havet. Den evneveike rævklovnen som er president i USA står der og svaier mens han prater tøv og lyver om både tingenes tilstand, den nære forhistorien og hva slags aktuelle veivalg som foreligger for videre fremdrift av landet. Slik er den verden vi lever i nå i dag. Gamle menn med gamle idèer styrer tingene på gamle måter. Eller sagt på en annen måte: Det går til helvete og alle kan se det. Men hva kan du gjøre?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De nære ting betyr i praksis – for de aller fleste – å holde styr på sine egne saker, balansere husholdningsbudsjettet og få alle de nødvendige tingene gjort, i riktig rekkefølge og til riktig tid. Det er i grunnen nok. Hvem trenger enda mer å styre med? Folk må imidlertid forberede seg på at matvareprisene vil stige en god del utover høsten og inn i neste år, fordi det er ikke bare et problem med transport og logistikk, det er også vanskeligheter med å få dyrket opp det som behøves av både menneskemat og for til husdyr. Jordens dyrkbarhet er jo åpenbart en funksjon av naturbetingelser og arbeidskraft. Forholdene uti åkeren er ikke de mest gunstige når været ligger og balanserer mellom flom og brann, så vi må følgelig regne med at det koster mer å dyrke frem et tonn hvete og transportere det fra produsent til konsument. Handelen er en ganske finstemt balanse som ikke tåler mye uro i markedet før det utkrystalliserer seg som prisøkninger uti butikkene. Det tar imidlertid litt tid før skjelvingene har passert gjennom hele kjeden. Det skjer jo ikke øyeblikkelig. Tregheten i systemet gjør generelt sett at det tar noen måneder før krisesituasjoner i produsentleddet blir merkbare for forbrukerne, men jeg tror uansett at mye kommer til å skje i 2027. Vi kan ikke annet enn å bare vente og se.

Slik alt står er det sannsynligvis “politisk korrekt” å avslutte dette med litt dødsmetall av mest brutale slag.

De sier at august er vanligvis den varmeste måneden i Spania. Dette stemmer sånn omtrent med hva jeg kan huske fra i fjor sommer – eller brannsesongen som årstiden heter nå (i motsetning til flomsesongen) – men det har dæven døtte meg vært varmt nok i juni og juli også. Hetebølgene bare kommer og kommer. Slik er den nye virkeligheten, justert for det alle visste ville skje; klimaforandringer. Du vet. Det som har vært snakket om i opptil flere tiår. Vel, nå har tiden kommet. Det er på tide å høste konsekvensene av de holdningene som styrte klimatiltakene – eller ikke styrte, som poenget kanskje heller er – på den tiden da det fantes komfortable handlingsrom. Nå har vi derimot ankommet den virkeligheten som 99% av alle klimaforskere spådde allerede på 80-tallet, men som forretningsstanden ikke ville høre noe snakk om fordi dette var jo ikke bra for profittmarginene deres. Vi kommer ikke til å gjøre noe før vi absolutt og kategorisk må handle, var den gjeldende holdningen den gangen, noe det forsåvidt ennå er, bare at nå går det ikke an å late som ingenting. Det er så varmt i Europa at det går på livet løs. Derfor har den nye greia blitt å selge aircondition til folk.

Atter engang skal vi gjenta at det magiske ordet i denne situasjonen er våtpæretemperatur — det vil si relativ varme i kombinasjon med relativ fuktighet. Saken er jo at menneskekroppen kvitter seg med overskuddsvarme gjennom å svette, som i prinsippet er en varmeveksler som “suger” varmen ut av kroppen på grunn av overflatefordampning (altså det samme som skjer når vi på en varm sommerdag kjøler ned pilsen ved å pakke flaskene inn i et vått håndkle og hensette denne bylten i solskinnet). Dette fungerer imidlertid dårlig når det er høy luftfuktighet. Metningsgraden gjør at lufta nekter å ta til seg mer fuktighet, som i dominoeffekt gjør at kroppen vår ikke tillates å gjøre fordampningsgreia si. Dermed blir det tung pust, hodepine, klamme følelser og flimrende hjerterytme. Vi må søke avkjøling på andre måter, for eksempel i vann, eller enda bedre, i en kjølig kjeller. Det er jo her vi finner årsaken til at tradisjonelle spanske hus har tykke vegger av adobe og små vindusflater med skåter. Poenget er å lage et “kunstig hulemiljø” hvor innetemperaturen påvirkes lite av det dramatiske været utenfor. Det som først og fremst kverker folk i Europa er den forhøyede våtpæretemperaturen, som faktisk skaper dødelige forhold allerede ved de lave tredvegradene når luftfuktigheten er høy nok.

Hvorom allting er, jeg er selv av den konservative typen når det kommer til kraftkrevende duppeditter. Hvilket i praksis betyr at det blir ikke aktuelt med noen aircondition der jeg bor, på det samme vis som jeg nekter å bruke oppvaskmaskin og tørketrommel. Problemet er jo at strømregningene drives ut over alle støvleskaft når man velger slike “enkle” løsninger på problemstillingene man står overfor. Du kan jo bare kjøpe deg en aircondition. Joda, jeg kan så klart gjøre dette, men det kommer ikke til å skje. Jeg skal faen ikke ha noen greie som står der og forbruker tusen watt i eininga bare fordi jeg er for dum til å løse problemet på annet vis. Herregud. Istedet har jeg investert i en “luftsirkulator” — altså en roterende vifte som skaper nok innedørs bris til at varmen blir til å leve med. Hundre watt koster det. Ganske mye for den typen redskap, men så er det da også en stor slabol som har tre-fire ganger så stor kapasitet som jeg strengt tatt behøver for å få jobben gjort. Sånn er det med den saken. Du kan si at jeg overdriver i det små. Akkurat i dag er det ikke nødvendig med noen tiltak fordi det er “behagelig sommertemperatur” og gjennomtrekken skaper tilstrekkelig bevegelse i inneluften, men allerede neste uke skal varmen komme tilbake — og vi har ennå ikke begynt på august måned. Sånn er livet. C’est la vie. Tal es la vida. Vi tar det som det kommer, men ikke uforberedt.

Vi avslutter med noen til varmen relevante danserytmer fra Jamaica.

Bonus til dette skrivestykket: How to make Döner Kebab at home

Ett av elementene i det man kaller Full English Breakfast er tomatbønner, et produkt som først ble introdusert på det britiske markedet av hermetikkprodusenten Heinz i året 1901, men som ikke virkelig tok av i popularitet før omlag tyve år senere. Per i dag er Storbritannia det landet i verden som konsumerer mest tomatbønner med mer enn resten av verden sammenlagt, eller i nabolaget av seks kilo per år per person. Jeg vet ikke hvor Norge befinner seg på skalaen men jeg vet at dette produktet er sammenlignbart i popularitet – av de samme årsaker – også innenfor “det norske kjøkkenet” (i den grad noe slikt eksisterer som isolert fenomen), selv om Norge på ingen måte er et “bønneland” på samme måte som Spania (og de sørlige landene generelt sett). Uten at jeg har undersøkt saken kan jeg si at mitt inntrykk av greia i Norge er at det i hovedsak selges hermetiserte bønner, med noe fravik av denne tendensen i de senere tiår mest på grunn av innvandrede menneskers matvaner. I det som heter tyrkerbutikker finnes man jo typisk et bredt utvalg av alle slags tørkede bønner, erter, linser og andre belgfrukter. De som er litt djerve i matveien har forlengst oppdaget dette og vanker derfor hos tyrkeren fordi der selges det også mye annet svært interessant, uten at vi skal dvele ved dette forholdet nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Imidlertid skal vi påpeke at den tyrkiske matretten Kuru Fasulye er en stuing kokt på hvite bønner, tomater, paprika, løk og diverse krydderier, som med fordel kan erstatte tomatbønnene i kostholdet ditt. Da må du imidlertid slutte å være en evneveik stakkar som ikke engang får til å lage skikkelig mat og bruke den tiden som behøves på å utvikle kompetansen som kreves. Eller tørk tårene og knytt nevene som kvinnefronten pleide å si den gangen de fortsatt var tøffe i trynet. Du fatter poenget. Livet er for kort til å bruke tid på å klage over alt som ikke funker som det skal. Opplegget er velkjent. Det er vondt og vanskelig, du opplever sykdom og skuffelser, og til sist dør du uten å noensinne fatte hva som var poenget med det hele. Sånn er det for alle — men du har ganske stor valgfrihet i forhold til tidsbruken frem til krampa tar deg. Det er ikke nødvendig å være en tosk, selv om dette er hva de fleste velger. Du vet. Fordi det er enkelt. Det krever ikke at du jobber med saken. Det er bare å slappe av, lene seg godt tilbake og la det skje. Det idiotiske kommer jo byksende mot deg fra alle kanter og uten stans. Slipp det inn og la det bli en del av deg. La det fylle kroppen og sinnet på alle nivåer. Ingenting kan være enklere enn det. Lysløypa ligger allerede der og venter på deg. Det som er vanskelig er å ta kontroll over sitt eget liv og utvikle alle sine egenskaper uavhengig av hva som “forventes av deg” ute i verden.

På tampen av dagen var jeg ute til fots for å treffe tannlegen. Vi har noen prosjekter i forhold til alminnelig vedlikehold, gjenoppretting og andre tannlegesaker. Mye handler om å sitte og vente. På venterommet var det fem personer, hvorav tre eldre (inkludert meg) som bare satt der og studerte vegger og tak, mens de to yngre begge satt og tuklet med hver sin telefon. Noen ganger gjorde de grimaser, fniste eller sukket, formodentlig på grunn av innholdet. Hvem vet. Det er jo en helt egen greie nå. Mange snakker om det. Uansett hvor du er så er det folk som tukler med telefonen rett ved siden av. Sånn har det blitt — og de som leverer innhold har en generell interesse av at du skal bruke så mye tid som mulig på den eller den plattformen som lever av reklameinntektene. Dette er normalt nå. Derimot er det ikke normalt å være sånn som meg og de andre to “godt voksne” pasientene på tannlegens venteværelse. Hvorfor er ikke vi også hekta på telefonen? Jeg bare gjetter nå men jeg antar at det handler om en “følelse for det private” som er annerledes hos de som vokste opp i en helt annen tid, med helt andre sosiale koder og regler for god omgangstone. Jeg har sagt det før og nå sier jeg det enda en gang: Menneskeheten blir bare dummere og dummere. Kanskje ikke når det kommer til informasjon og hvor mye det går an å besvare av alle slags spørsmål om ditt og datt som er søkbart på nettet, men definitivt når det kommer til materiell kompetanse og håndverksmessige ferdigheter. Ganske interessant egentlig.

Vi avslutter dette med litt optimistisk popmusikk fra året 1980.

De sier det er varmt i Oslo nå men jeg er ikke imponert. Riktignok har jeg bare bodd ett år i Spania men likevel har jeg rukket å danne en helt annen oppfatning av hva ordet varmt betyr. Du vet. På samme måte som spanskene ikke har noen slags peiling på hva ordet kaldt betyr så mangler folk et realistisk referansesystem for begrepet hetebølge i Norge. Visst blir det varmt — men ikke sånn som her. Akkurat for øyeblikket er det mildvær. Det vil si under tredve grader varmt på dagtid og ned imot femten om natten. Slik skal det holde seg helt til over helgen, men så kommer varmen tilbake. Om en uke forventes en ny runde med “høye tredvegrader” og tilsvarende varme netter. Kjempekult. Alt du kan gjøre er å ta slike forholdsregler som anbefales av helsemyndigheter og andre for å unngå alvorlige konsekvenser. Eller stå han av som det heter på godt norsk.

Ellers er det å si at de teller sine døde rundt omkring i Europa nå. “Mer enn ti tusen” er egentlig et koko antall å forholde seg til når vi snakker om klimarelaterte dødsfall — men de sier også at dette er bare begynnelsen. Om ti-tyve år vil denne sommeren huskes som ganske kjølig. Den praktiske konsekvensutviklingen av menneskeskapt global oppvarming følger med andre ord prognosen ganske nøyaktig, ihvertfall i det store bildet. På lokalnivå oppleves ting imidlertid som mye mer dramatiske ettersom alle levende skapninger i naturen åpenbart tilpasser seg de endrede forholdene som best de kan og de som ikke kan kreperer bare. Både planteriket, dyreriket og mineralriket må omstille seg og “endre sine vanemønster” ellers blir det kroken på døra. Slik gikk det med menneskehetens gjeve eventyr som industriherrer. Vi klarte å skape noen rikinger men til gjengjeld dør alt og alle ut. Saken er at vi er mer enn femti år på overtid allerede og det er fortsatt liten vilje til å konfrontere problemene på noen løsningsorientert måte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Likevel går det som alle vet an å se på hvordan noen oppfører seg og anslå hva som sannsynligvis vil hende med dem på kort og lang sikt. La oss for eksempel si en bråkmaker som går på fylla for alle pengene i stedet for å betale regninger og som gjør seg til alles uvenn. Hva er prognosen? Enhver fornuftig person vil si at hvis de ikke tar seg kraftig sammen og endrer livsstil så vil det gå dem ille. Jo fortere de begynner å jobbe med saken jo bedre. Dette er helt elementær menneskekunnskap — og i prinsippet gjelder de samme reglene også i en mye større skala. Det har aldri vært og kommer aldri til å bli noen “spesielle” mennesker. Alle er de samme dumme apene som vår art alltid har vært. Du kan si vi bruker rumpefingeren til å pille oss i nesa med. Typisk menneskelig. Samtidig har vi lagt opp samfunnet slik at det skal være enkelt å overleve uten å ta seg bryet med å fatte moralske valg. Livsmiljøet støtter nihilisme. “Tilpasningsdyktighet” er formattert slik at samfunnet utgjør de vitale rammebetingelsene i stedet for naturen. Følgelig går det an å overleve innenfor de gitte rammene uten å forholde seg til naturen overhodet. De særlig interesserte kan lese seg opp på postmodernisme og hyperrealisme for å danne teoretisk innsikt i problemene, men for å se “den sanne virkeligheten” behøver man egentlig bare å ta av seg det kulturelle blindebukk-tørkleet og åpne øynene.

Vi avslutter med en metallisk tysk kosevise fra året 1982 (som fortsatt gjør inntrykk på folk).

Har du lagt merke til at verden – og mer spesifikt menneskeheten – nesten aldri er slik du ønsker at den skal være? Det er en mental tryllekunst å bare ta all galskapen på strak arm; uten å måtte blunke, svelge, hikste eller på andre måter vise noen slags fysisk refleksreaksjon idet synsinntrykkene treffer netthinnen og umiddelbart omsettes til hjernebølger som så siden fordeler seg langsetter kroppens nervebaner helt ut i fingrene og diverse andre smådeler som befinner seg et godt stykke unna hjernens sentralkommando. Nå tenker jeg særlig på kjønnsorganene og deres uregjerlige tendenser. Det har seg jo slik at av diverse årsaker synes jeg det er best å få nyhetene fra USA filtrert gjennom kompetente komikere nå om dagen. Sånn har det blitt. Alle har sine preferanser når det kommer til informasjonskilder og jeg foretrekker de som allerede har gjort jobben med å hente ut og forstørre de latterlige sidene av det hele.

Noen i den såkalte konservative pressen i USA hadde intervjuet et antall “tradisjonelle kvinner” for å kartlegge hva slags seksuelle preferanser de har. Her må det innskytes at jeg tror ikke denne spørreundersøkelsen var oppstilt i henhold til rigorøse standarder for vitenskapelig etterrettelighet, så man bør sannsynligvis ikke ta det alt for alvorlig, men det viser jo ikke desto mindre noe. Som for eksempel at seks av ti intervjuobjekter – som foretrakk “tradisjonelle menn” – ville uten å nøle gå til sengs med Donald Trump hvis de hadde fått sjansen. Hva skal man tenke? Jeg klør meg i skjegget og lurer som så ofte har skjedd i dette livet på hva fanden det er som foregår under topplokket på kvinsen. Seriøst? Mange ganger kan jeg se hva som gjør en mann tiltrekkende – selv om han ikke er “attraktiv på synlig vis” – men i dette tilfellet er det vanskelig. Det blir nødvendig å stille opp en hypotese om psykiatriske vrangforestillinger. Du vet. Galskap. Er det overhodet mulig å gå i DNA-verkstedet for å klippe og lime sammen noe mer frastøtende enn en feit narcissist på åtti år som har hentesveis og bruker mer sminke enn en fransk hore?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eventuelt så kan vi henfalle til noe Henry Kissinger en gang sa, som forklaring på hvorfor han selv hadde så jævlig drag på damene: Makt er det sterkeste afrodisakum. Angivelig skal det være slik at “menn med makt” trigger noen slags biologisk motivert parringstrang hos kvinnkjønnet. Noe de ikke kan kontrollere. De bare må ha den kisen som kan vise de største kulturelle musklene, fordi dette skal visstnok henge sammen med genetikkens krav om de beste betingelser for avkommet. For det er jo selvsagt slik at “tradisjonelle kvinner” puler først og fremst for å bli gravide. Alle andre hensyn er å anse for satanisk sinnsforvirring, særlig denne fordommen om at man må ha lyst for å ha lov. Alle vet jo at kvinners formål i dette livet er å stå i avlsprogrammet med all sin kropp og fylle den morsrollen som Gud har planlagt for dem. Det er selvinnlysende. Det kreves ikke engang noen dramatisk høy IQ for å finne ut av dette med å formere seg. Det er nærmest selvinnlysende hvordan greia fungerer, ikke sant? Sånn tenkes det visstnok i disse ideologiske kretsene — og jeg har ingen mening om saken. Det angår ikke meg. Likevel blir jeg nødt til å erklære at for mitt vedkommende så blir det aldri under noen omstendighet aktuelt å hoppe i høyet med noen som – om så bare teoretisk sett – kunne ha gått hen og engasjert seg i et frivillig seksuelt samleie med Donald Trump. Herregud. Nok sagt.

Det virker passende å avslutte med det belgiske gnome-orkesterets sang om naturlig livsstil.

Mengdelære er en gren av matematikken hvor begrepet mengde har en sentral plass. En mengde i denne sammenhengen er en samling objekter som kalles elementer. Vanligvis er elementene tall, symboler for tall, funksjoner, punkter eller linjer. Elementene kan også selv være mengder. Det er ikke noe krav at alle elementene i en mengde må være av samme slag.

(Store norske leksikon)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det finnes en mengde av ord som begynner på mis. For eksempel mistanke, misunnelse, mislighold og misoppfattelse. Generelt sett betyr forstavelsen mis at vi snakker om en vrang – eller negativ – bruk av et ord eller egenskap. Misunnelse er således motstykket til å unne noen det de har. Når man misunner noen en ting betyr det at man ønsker at de ikke skal ha denne tingen. Ikke fordi man vil ha den for seg selv – det er ikke et poeng i saken – men fordi man ikke liker en person og derfor ikke unner dem glede, sunnhet, romantikk, eiendeler eller hva det skal være. Vi snakker med andre ord om det som på visse norske dialekter (og på svensk) kalles svartsjuke. Når du ikke tåler å se at noen du hater har det bra. Da kommer jævelen frem. Det stygge og svarte stiger opp langsetter ryggraden og eksploderer i hodet før kjeften siger åpen og energien kommer ut som lydbølger, enten bare brøl eller en mengde fæle gloser.

For at du skal kunne misforstå noe er du nødt til å engasjere misforstanden. Det er en alternativ del av personligheten som i hovedsak lokaliseres bortenfor bevisstheten. Det betyr at de fleste er ikke klar over at de har en misforstand. De bare bruker den uten å ha noen bevisst styring over det som skjer. I psykologien hans Carl Jung finner vi en mengde interessante elementer ute langs kantene av det vi kan forstå, eller altså begripe ved hjelp av forstanden. Som alle vet har jo den et litt innskrenket bruksområde. Det er så mye man ikke vet hvis man ikke har blitt trent opp til å bruke noe mer av hjernens krefter enn det minimum som behøves for å funksjonere som samfunnsborger og “økonomisk enhet” i spillet om penger og eiendom. Misforstanden er nødvendig å ha for å drive med selvbedrag på strukturert vis og over tid. Hvis man “våkner” og slipper “bevissthetens lys” inn i den skumringssonen man behøver for å misforstå så vil jo dette bare bli vanskelig og ubehagelig. Mange er avhengig av selvbedraget for å kunne leve slik de gjør.

Fra Jungs psykologi henter vi atter en gang dette med skyggen, som vi også kan kalle styggen på ryggen for å synke ting litt opp imot visse norske musikere som har oppdaget hvordan ting henger sammen. Poenget med skyggen er at det er der vi oppbevarer selveste mørket i oss selv. Selvfornektelse – som også er en form for selvbedrag – forbyr imidlertid at vi aksepterer sannheten om vår egen natur. Det går ikke an. I stedet for at vi bare tar det som det er og godtar jobben det medfører så blånekter vi for å ha “gjort noe galt” eller noensinne å ha hatt andre intensjoner enn det beste om det meste uansett om ting har gått på trynet i den virkelige verden. Det må være noen annens feil. Skyggen er noe “der ute” som vi ikke kan kontrollere, ikke noe “her inne” som vi kan ta ansvar for og lære å styre. Ondskapen er de andre. Aldri meg selv. Sånn fungerer misforstanden. Det er et slags begrepsapparat som brukes til å styre virkelighetsoppfatningen, men det er ikke korrekt bruk av menneskesinnet. Det er – for å holde oss til kategorien – misbruk. Ikke desto mindre er det vanlig, for ikke å si “det mest alminnelige” slik tingene fungerer i dagens verden.

Vi setter strek der og avslutter med litt elementær tungrock fra Stavanger.