År: 2026

Spania har registrert 1028 dødsfall på grunn av varmen i juni. Frankrike melder om “mer enn tusen”. Jeg har ikke gjort noe for å klarlegge tallene for Tyskland, Storbritannia eller andre land, men jeg antar det er alvor der også. Det vil sikkert bli snakket mer om så snart tingene kommer litt på avstand, men for nå handler det om å forberede seg på neste runde med dødsvarme. For øyeblikket er det 35 grader utenfor der jeg bor (men bare 23 grader inne – som jo er “nok” – så det gjelder å holde vinduer og dører lukket). Ifølge værmeldingen skal det stige mot helgen og toppe seg med 39 på mandag før det skal komme regn på tirsdag – skal vi tippe torden? – og ti graders temperaturfall. Sånn går dagene i Spania. Det er bare å gjøre hva man må, inkludert å engasjere en vifte jeg har kjøpt inn, som er stor nok til å holde god sirkulasjon av luften i en middels gymsal, så jeg skal nok klare meg. Men man blir jo “fanget” innendørs da. Varmegufset som treffer deg hvis du åpner for eksempel vinduet frister ikke til å bevege seg der ute. Så hva kan man gjøre innendørs? Vanke på nettet, skrive blogg, se på film og fjernsyn, lage mat, sysle med husarbeid. Det vanlige. Alle ærend utenfor bør helst være ferdig og avsluttet før klokken ti. Ihvertfall ikke noe senere enn tolv, for da kommer dødsvarmen. Sånn er reglene.

Et interessant element i dette bildet med temperaturer og luftmasser er at 2026 er et år for El Niño. “Barnet”. Det var fiskere utenfor kysten av Peru som døpte dette værfenomenet, som grovt sett handler om at passatvinden snur. Derfor blir varmt vann presset mot kysten av Sør-Amerika for en stund, mens det vanligvis går motsatt vei. Det ligger i sakens natur at disse fiskerne kalte fenomenet for “barnet” fordi det vanligvis kom rundt juletider, hvilket betyr at det er først til neste år at vi vil bli rammet av dominoeffektene her i Europa — som jo er langt unna selve området der det skjer, men hele kloden preges som vi alle vet av både vær og vind, så alle får. Det bare tar litt tid å fordele det. Det vi merker her og nå har med andre ord ikke noe med “barnet” å gjøre, det er bare vanlig vær, justert for klimaforandringer på grunn av menneskenes utslipp av klimagasser. Det corny er at vi har visst om jævelskapen i førti år men ingen har vært villig til å slutte med forbrenning av fossile drivstoffer så da går det som det går. Prisen for å skape en håndfull perverst rike individer er at alle dør, eller i det minste må tilpasse seg forhold som gjør det vanskelig å overleve. Sånn er reglene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi avslutter med en passede dose “retro” 1970s stilisert tungrock fra Texas.

På bildet ovenfor ser vi et lag som hilser FIFA-sjef Gianni Infantino der han sitter og skrever på sin gulltrone.

Men fra det ene til det andre: Er det ennå noen som ikke har fått med seg at Norge vant over Elfenbenskysten i fotball VM? Det var ellers hva man kaller “en jevn kamp” og resultatet kunne fort ha svingt andre veien, så her handlet det om å ha lykken med seg. Det vil vise seg om dette varer uken ut, fordi på søndag venter jo Brasil i åttendedelsfinalen. Hva skal man tenke om det? Som han Drillo ville ha sagt: Norge har bra statistikk mot Brasil. Vi har aldri tapt for dem. To seire, to uavgjort. Sannsynligvis må vi regne med at brasilianerne også vet dette og at de er ganske gira på å bryte denne forbannelsen. Brasil er jo et av de internasjonale superlagene, mens Norge bare er en “Espen Askeladd” i dette mesterskapet. Kan vi vinne? Definitivt, men ikke hvis vi slurver og sløser med de gode sjansene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva som skjer hvis vi vinner over Brasil og går videre til kvartfinale er for tidlig å si — men mye tyder på at da blir det å møte England. Da blir det ingen nåde. På vegne av hele Europa er vi forpliktet til å slå dem ut. Du vet. Brexit. Det er jo dette som er deres hemmelige, indre ønske. Det er et såpass etablert nasjonalt karaktertrekk at klienter hos prostituerte som foretrekker noe slags masochistisk opplegg med smerte og ydmykelse blir beskrevet som “engelske kunder”. Sånn er det med den saken. (Det finnes beskrivelser av horekunder kalt henholdsvis fransk, spansk, tysk og gresk også – men pussig nok ingen skandinaver – uten at vi behøver å gå nærmere inn i disse affærene akkurat her og nå.) Uansett, nå er vi definitivt i kålåkeren. VM i fotball handler jo som alle vet om det sportslige. Derfor skal vi holde blikket festet der og ikke for eksempel snakke om penger og andre problemskapende elementer. Ut fra hva man kan se på tribunene er det mange norskinger som har knust sparekontoen sin for å reise til USA. Så sitter de der og ror. Siden blir det sikkert hjem og omforhandle nedbetalingsavtaler. Alt som en del av den pakkeløsningen vi kaller bakrus.

Til slutt litt tungrock fra Birmingham. Det høres at dette bandet kommer fra samme nabolag som Black Sabbath.

Uansett hva du skal lage så går det ikke an å komme ut særlig mye feil hvis du starter med en sofrito. Den klassiske blandingen av løk, gulrot og selleri – i forholdet 2-1-1 – som kuttes så fint du ønsker å ha det, avhengig om du vil det skal “koke bort i sausen” eller ikke. Dessuten er det bra å putte oppi noe capsicum, for eksempel grønn paprika, gjerne av den lange typen som de selger i tyrkerbutikker. Noen kaller det å blanke, andre kaller det å svisse, men uansett blir det å la disse grønnsakene surre for seg selv en stund på mellomhøy varme, slik at de begynner å svette og mykner litt før du introduserer noen flere elementer. Poenget er at jeg skulle jo lage noe med det marinerte svinekjøttet, ikke sant. Det ble, i tillegg til det som allerede er nevnt, tre store tomater kuttet i terninger og tre normalt store poteter kuttet i “småbåter”. Det ble også en neve spanske linser og en halvliter kyllingkraft. Til sist helte jeg hele sulamitten oppi, marinade og alt, fra det kjøttet som hadde fått stå og modnes litt med smakene sine. Nå er det ikke mer igjen å gjøre enn å la det småputre i en 40-50 minutters tid. Dermed erklærer jeg meg ferdig med dagens arbeid.

Alle som lager mat på et visst nivå har sin favorittkniv som andre folk ikke får lov til å røre. Spør hvem du vil. Dette er selveste sjefsredskapen. Selv har jeg sikkert tyve forskjellige kniver – i alle størrelser – men det er bare èn av dem som er i bruk “hele tiden”. Det er en japansk kokkekniv laget i “spesialstål” – uten at jeg har satt meg inn i hva som er spesielt med stålet, men dette var noe de reklamerte med – og jeg ville betraktet det som et overgrep hvis noen andre la sin hånd på den. Eller i det minste en fornærmelse. Noe. Jeg vet ikke. Vi snakker jo om hedensk objektfetisjisme innenfor hva vi kanskje kan kalle en jaktmagisk horisont. Såpass må det være. Hvem kan forklare irrasjonelle følelser? Det bare er sånn. Ingen rører kniven min, ferdig diskutert. (Sånn var det forsåvidt også med det personlige håndverktøyet jeg brukte da jeg jobbet som murer.) Nå lever vi åpenbart i en kaotisk verden full av ondskap og meningsløst tøys her på helvetesplaneten, men hvis vi var intelligente skapninger som forholdt oss seriøst til hverandre, til tingene, til arbeidets egenverdi og livets uforklarlige tragedie, så ville folk blitt begravd med “sine” spesielle kraftobjekter. Var det ikke slik en gang for lenge siden også da? Jeg mener det. I de tilfellene når vi finner “gravgods” handler det etter min mening mest om at man sender en person avgårde til gud-vet-hva i følge med ting som var viktige for dem i livet. Du vil jo ikke at de skal komme tilbake og føkke med deg fordi du rører ved sakene deres. Alle vet jo at sinte spøkelser kan være jævlig plagsomt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi avslutter med litt ti år gammel britisk tungrock som handler om hekser og trolldom.

Etter norsk målestokk spiser jeg ikke særlig mye kjøtt. Imidlertid kjøpte jeg en svinefilet i går og planlegger å lage noe med den i dag. Derfor har jeg i utgangspunktet skrudd sammen en marinade av diverse våte og tørre greier, kuttet opp fileten i passe store biter og hensatt hele smæla til å godgjøre seg på kjøkkenbenken i et par timer. Det er ikke noen vits i å ramse opp hva jeg brukte, fordi dette gikk på instinkt, om du vil, selv om jeg har såpass mye erfaring med kokekunst at jeg i det store og hele vet hvordan de ulike smakene kommer til å spille seg ut gjennom prosessen. Alt handler om lipider, enzymer, syrer og karbohydrater som reagerer med hverandre både mekanisk og kjemisk. Du vet. Alkymi. Det er en magisk kunst som har vært praktisert av menneskeslekten hvor lenge som helst.

Det komiske med mitt kjøkken er at jeg har utstyr nok til å drive en middels stor restaurant, men jeg bruker bare noen få favorittredskaper til vanlig, mens det meste annet befinner seg i skuffer og skap, mer eller mindre glemt og forlatt. Derfor var jeg litt usikker på hvor i verden jeg hadde lagt hvitløkspressen. Vanligvis kutter jeg jo opp hvitløken med kniv, men når man skal lage marinade er det bedre å presse den. Etter å ha spolet gjennom de foran nevnte skuffer og skap fant jeg den til sist, der hvor den burde være. Hvorfor lette jeg ikke der med en gang? Herregud. Vel, det er ikke noe å gråte over, det er bare å sette i gang og få jobben gjort. Her skal du få dagens gratis tips: Opplever du noen ganger at glass med skrulokk er vanskelig å åpne? En enkel analyse av problemets natur påviser at det handler om undertrykk. Lokket blir holdt fast av større atmosfærisk trykk utenfor enn innenfor glasset, som er hele poenget med å hermetisere på denne måten. Derfor består løsningen i å slippe luft inn i glasset. Du kan velge å tilkalle han Einar Beinhard med kjempekreftene sånn at han kan ta i så øynene buler ut av hodet, bicepsen svulmer og glasset til slutt gir etter. Eller du kan ta en vanlig teskje og bruke den som “brekkjern” mot kanten av lokket helt til du hører et lite “svupp”. Deretter er det enkelt å skru det opp. Hvilken løsning foretrekker du? Uansett er det sånn man får tak i syltede jalapeños.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi avslutter med en sang fra Roxy Music sitt minst hippe album (fra 1979).

Krig er en fortsettelse av politikken med andre midler, sa Carl von Clausewitz i sin berømte bok Om krigen. Det handler om å få det som du vil ved hjelp av de midlene du har til rådighet. Slik kan makt defineres. Evnen til “å få ting gjort” enten du gjør dem selv eller kommanderer noen andre til å ta seg av saken. Folk som ikke har noen form for makt på noe nivå er prisgitt andre menneskers velvilje. Barn, syke, gamle, handicappede. Det vi kaller svake grupper. Har du mye penger kan du tilby folk betaling for at de skal gjøre som du vil. Er du en brutal jævel kan du true dem med voldelig skamfering hvis de ikke gjør som du vil. Begge deler er makt. Begge deler er aktuell stormaktspolitikk i dagens verden.

Makt er til enhver tid en litt flytende egenskap. Du vet. Man kan jo bare si nei. Ikke faen. Det der finner jeg meg ikke i og de tingene kommer jeg ikke til å gjøre. I så fall gjør man krav på sin frihet. Da er det opp til den som utøver makt å velge hvor langt de skal ta det. Det blir en vurderingssak. Hva koster alternativ en, to og tre? Det beste er nesten alltid å bare bestikke folk. Gi dem noe de vil ha så kommer de til å gjøre som du vil — og fortsette med det så lenge du blir oppfattet som en gavmild kilde til begjærets objekt. Så lenge du “leverer” kommer folk til å være “samarbeidsvillige”. Dette vet vi med sikkerhet etter hvor mange tusen år som helst med sosiale strukturer og transaksjonsatferd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om jeg skulle si bare èn ting jeg ønsker meg mer av på menneskehetens vegne så er stikkordet bevissthet. Mer av det og på en dypere måte, takk. Bevisste politiske ledere skjønner godt hva maktens natur består i — og de kommer ikke til å misbruke stillingen sin fordi de kan føle ansvaret. Bevisste “forbrukere” vil ikke la seg lure av all slags bløff og jåss men kreve skikkelige varer til en anstendig pris. Ditten, datten og det ene med det andre: Poenget er å tenke på en bedre og mer effektiv måte uten å la seg skremme av de drømmeaktige skyggene som flyter rundt i bevissthetens randsone. Men jeg tror ikke det kommer til å bli slik. Alle “tegn i tiden” tyder på at menneskene fortsatt kommer til å velge idiotiets vei, inn i fremtiden og her i øyeblikket, på alle nivåer og i alle sammenhenger. Derfor går det som det går.

Vi runder av med tungrock i en sang om Talia, musen for komedie, teater og idyllisk poesi.

Detaljene er ikke viktig og historien er uansett anekdotisk, men i en podcast jeg lyttet til mens jeg kjørte bil var det noen som intervjuet en sykepleier som hadde vært tilknyttet “palliative care” – omsorg for de døende? (jeg vet ikke hva som er korrekt norsk oversettelse) – og hun sa noe som i bunn og grunn er det samme som jeg sier i eininga: Du må ikke stelle deg slik at når du blir gammel og kraftløs så angrer du mest på alt det du ikke gjorde mens du hadde krefter, mot og alt det der. Denne sykepleieren – som hadde hatt samtaler med hundrevis av mennesker på sine dødsleier – sa at det folk typisk angret mest på var at de ikke hadde “stått opp mer for seg selv” og forfulgt sine egne ønsker og drømmer i stedet for å prioritere andre menneskers forventninger. De skulle ønske at de hadde hatt mot til å si fra da det gjaldt og “stå på krava” når de var konfrontert med folk som ytte motstand og fikk dem fra å gjøre som de ville.

Hvis jeg skulle levd om igjen ville jeg prioritert annerledes. Finnes det noen mer tragisk setning enn denne? Selv har jeg visstnok rykte for å være modig, men selv vil jeg heller bruke ordet sta. Jeg mener, ikke faen om jeg skal la meg kue av noen andres fantasier om hvem jeg burde være og hva jeg burde gjøre. Reis tilbake til helvete, du Satan i fåreklær. I mitt eget liv er det jeg som bestemmer. Ferdig diskutert. Sånn har mentaliteten min alltid vært — og som du kan skjønne har jeg fått meg mange på trynet og opplevd mye vanskelig, men jeg behøver i det minste ikke å angre på at jeg lot noen andre bestemme for meg. Med andre ord: Jeg har ingen å klandre og ingen å takke. Hele livet er mitt eget verk. Det har sikkert vært mange anledninger da det ville vært smartere – slik disse tingene blir definert – å lytte til andres råd og spare meg selv for mye trøbbel, men hva om det ikke hadde gått bra? Skulle jeg da hatt noen andre å skylde på? Det går ikke an å sette bort beslutningsmyndigheten i ditt eget liv når du har slik legning som jeg har.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Før de klipte håret og grunnla den melodiske synth-popen var Kraftwerk tungrockere i sjangeren kraut.

Jeg har syslet litt med noen planer om å lage peposo alla fornacina, som er en italiensk håndverkertradisjon, nærmere bestemt en tradisjonell lunsjrett blant taktekkere i Italia for lenge siden. Hvor lenge? Det kommer an på hvem du spør, fordi noen sier middelalderen mens andre sier renessansen. Selv er jeg skeptisk. Da jeg gikk på kokkeskolen skrev jeg særoppgave om “krydderets historie” og under arbeidet med å samle informasjon dannet jeg meg inntrykk av at krydder var noe jævlig eksklusivt på den tiden de vil ha det til at peposo var normalt å spise blant folk som jobbet i høyden. Jeg tipper at “noen” har sydd sammen en historie som neppe er sann, men det er en historie. Saken er at du behøver en neve helpepper, en flaske rødvin og 10-12 fedd hvitløk til et passende stykke kokekjøtt som skal stå og småputre under lokk i noen timer sånn at det blir så mørt at det detter av gaffelen.

La meg si det slik: Jeg kjøper historien om at ovnen de hadde på taket av katedraler og den typen bygninger også ble brukt til å lage mat for de som var på jobb i området; på siden av sin arbeidsfunksjon, som er å varme opp (smelte) tjære og annet byggkjemisk svineri de behøvde for å legge taktekningen. Imidlertid kostet pepper like mye som gull, målt på vekt, helt til langt innpå 1600-tallet, når de fikk igang et mer organisert opplegg for krydderhandel. Pepperet må altså ha tilkommet senere, men i utgangspunktet er det jo ikke usannsynlig at de kokte kjøtt i vin og krydret med hvitløk og sikkert også noen urter. Hvorom allting er, nettet er fullt av oppskrifter på peposo alla fornacina men du kan si det er temmelig likt som fårikål, bortsett fra at man ikke bruker kål og det skal heller ikke være får men storfekjøtt. Helpepperet gjør en viktig jobb. Etter noen timer er vinen sterkt redusert og pepperet har gått i kjøttet. Da er maten klar. En interessant ting å nevne på siden av saken er moo hong, en hokkien-kinesisk (altså en miks av kinesere og malayere som bor i Thailand) tradisjonsrett basert på svinekjøtt, nærmere bestemt sideflesk, men tilberedt temmelig likt som peposo.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden vi allerede er på vidvanke i den store verden avsluttes dette med et skranglete rockeorkester fra Island.

Det mest fornuftige spørsmålet synes å være: Hvordan kan en film være voldelig? Poenget mitt er kanskje polemisk men jeg ser faktisk ikke likhetstegnet mellom “avbildning av vold” og vold som en handling uti virkelighetens sørgelige verden. Fra det sene 70-tallet og utover er det kanskje noen blant oss som husker ordet videovold og debatten rundt hvor man skulle trekke opp grensene for akseptable kunstuttrykk. Finnes det filmer som bruker voldelige bilder på en “pornografisk” måte? Visst faen, men hva så? Mennesker er jo perverse skapninger som tiltrekkes av det groteske og avskyelige. Eller det psykologen Carl Jung kalte skyggen, om du vil. Alle har den i seg men de fleste foretrekker å gjemme skyggen på et hemmelig sted i underbevisstheten, pakket inn i mange lag av frykt og kvalme. Det vi egentlig burde diskutere er hvordan det går an å konfrontere og utforske sin egen psykologiske skygge på en noenlunde trygg måte.

Selve ordet pornografi betyr som alle vet “avbildning av prostitusjon”, slik at Kvinnefronten har faktisk rett i at det på mange måter er samme fenomen men på ulike nivåer av virkelighet. For å være likestilt – politisk korrekt – kan vi si det handler om utnyttelse av menneskekroppen, eller enda nærmere bestemt; utnyttelse av menneskets seksuelle apetitt på en måte som “viser deg noe du vil ha” men du kan ikke få det. Ikke helt ulikt bildene av mat de viser på enkelte sjabre gatekjøkken sammenlignet med de ufyslige greiene de faktisk serverer. Etter mønster av pornografi kan vi kanskje si at “avbildning av vold” appellerer til mørke og uhyggelige sider av menneskenaturen. Jeg tror dette må være argumentet som brukes av de sensurkaute. Imidlertid fungerer jo ikke slike forbud i praksis. De gjør tingene vanskeligere å få tak i men desto mer ettertraktet. Som en generell veiviser: Mørket fjernes best gjennom opplysning.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi setter strek med en “dekadent” popsang fra 1974, hentet fra en LP med forbudt omslag.

Ved dette tidspunkt har sannsynligvis de fleste noenlunde “våkne” mennesker fått med seg at det foregår noe usedvanlig med været i Europa. Varmerekordene faller på rekke og rad. Varmeste dag, varmeste natt, varmeste uke — og ennå er det ikke over. Situasjonen er en “osteklokke” av varmluft som låses inne av kaldluft som sirkulerer rundt og presser denne bobla nedover. Det har noe med jetstrømmer i atmosfæren å gjøre – bla bla whatever – poenget er at dette er noe som kunne ha skjedd også uten menneskeskapte klimaforandringer, men det er svært usannsynlig.

Selv bor jeg i “øverste venstre hjørne” av Spania, der hvor Asturias, Galicia og León møtes, ikke så langt fra grensen til Portugal (det tar et par timer å kjøre dit), og når man ser på de værkartene som viser hvor varmen ligger og trykker, så er “mitt” område gult nå, men for noen dager siden var det rødt. Hele mannskiten beveger seg tydeligvis sakte østover så de får sikkert smake på helvetesvarmen i Slovakia, Polen, Ungarn og borti der i løpet av de neste dagene. Hvor lenge selve greia skal stå på sier de ikke noe om, men før eller siden må vel den sære ansamlingen av varmluft løse seg opp og forsvinne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Værmeldingen her varsler høye tredvegrader om 8-10 dager igjen, så det er ikke særlig lenge det er fred å få. Denne gangen skal det imidlertid ikke blir like varme netter, som er et tiltak jeg holder med. Herregud. Det er kjipt å sove når det er 25 grader og mer. Trykk og relativ fuktighet har selvsagt alt å si. Ordet man bør søke på er våtpæretemperatur, som tar hensyn til både antallet varmegrader og luftas relative fuktighet. Problemet er jo at kroppen strever med å kvitte seg med overskuddstemperatur – dette skjer via svetting – når det er “varmt og klamt” samtidig. Da går det på hjerterytmen løs og folk med svak helsetilstand befinner seg plutselig i livsfare, særlig småbarn og folk litt oppi de skrale årene.

Det går ikke an å understreke sterkt nok hvor viktig det er å drikke nok vann når været blir slik. Man bør også ta det rolig og unngå direkte sol. De snakker om at tusenvis har omkommet i løpet av den siste uken, men jeg venter på, hva skal vi si, litt mer offisielle rapporter før jeg siterer noen tall. Så vidt jeg forstår har de gjort beregninger som handler om “normal dødelighet” i befolkningen og sammenlignet dette med antall dødsfall nå i det siste, men det blir litt vinglete. Det vil jo fremkomme etterhvert hva som er hva. Det er imidlertid sikkert at folk har omkommet på grunn av varmen og at enda flere har opplevd denne perioden som en lidelse. Selv tenker jeg at været akkurat her ikke egentlig har vært særlig mye varmere enn hva du bør forvente om sommeren i Spania, bortsett fra at nettene kanskje var litt på den dramatiske siden. Uansett kan jeg ikke gjøre annet enn å ta det som det kommer. Vamos al futuro glorioso.

Her er den tre dager gamle singelen fra åttiåringene i the Rolling Stones. Herregud. Men det låter jo bra.

Ethvert noenlunde mentalt oppegående menneske skjønte at USA ville gå rett til helvete dersom de gjenvalgte han derre Donald Trump til president i 2024 — så dette var selvsagt hva de gjorde. Resten har gått som det måtte. Kisen er jo faen meg fullstendig fette idiot – både i tanker, ord og gjerninger – så hva forventer du? Det eneste spørsmålet var hvor galt det ville gå. Vi har ennå ikke hele svaret inne. Det kommer til å ta noen år å gjøre opp regnskap og rydde i kaoset denne rævklovnen har påført Amerika, men vi har sett nok til å forstå at mye av skaden er uopprettelig. Det går rett og slett ikke an å stole på at USA ikke finner seg en ny type av det samme kaliberet og innsetter ham – eller henne – som president en gang i fremtiden. Donald Trump er proof of concept – konseptuelt bevis – for at amerikanerne ikke skjønner seg engang det aller minste på politikk. Det tror de kan få det de vil ha. Herregud. Snakk om å være bråfødt oppetter en låvevegg. Du får det du får. Sånn er livet. Sånn har det alltid vært. Det er derfor vi prøver å finne saklige, sindige og kompetente typer til å ta seg av samfunnets viktigste toppjobber. Du vet. Sånne som ikke mister fatningen.

Det er egentlig så perverst enkelt å kritisere den nåværende amerikanske regjeringen – i alle sine deler og funksjoner – at det føles litt som å banke opp en femåring fordi han glor så respektløst på dama di. Hva er poenget, liksom. Du har ikke noe å bevise. Det er ingen “konkurrent”. Det eneste du oppnår er å fremstå som en jævla psyko. Derfor er det eneste som gjenstår å lage vitser, revysanger og den typen ting. Det er jo komisk i all sin avskrekkende gru. Disse tullingene har atomvåpen og det som verre er, men de klarer knapt å sy sammen forståelige setninger på normalt menneskespråk. Nå er jeg ikke en slik en som “vanker på nettet” og holder meg inne med alle influensere, kommentatorer og fandens syke opplegg, men jeg legger likevel merke til nok. Eller enda mer presist formulert, mer enn nok. Hva skal man liksom tenke om greia? Hvis noen hadde laget en fantasihistorie om denne virkeligheten – type bok eller film – så ville manuset uten tvil ha blitt avslått fordi det er alt for usannsynlig dumt. Det oppsummerer ganske greit hva jeg tenker. Det burde ikke være mulig men likevel ser vi det vi ser. Det er bare en uke igjen til USA skal feire sitt 250-års jubilèum og nesten ingen er i noen seriøs feststemning. Krigen mot Iran sjangler jo videre uten at noen aner hva som skjer fra dag til dag — og tror du ikke at Trump atter en gang er frempå og truer med 100% toll mot EU fordi de vil skattlegge amerikanske teknologifirma som tjener penger i Europa (og noen gjør det allerede). Hvem vet hvor lenge denne skuta kan gå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi avslutter med verdens mest berømte metallband som også er fra Barcelona.