Dunning-Kruger effekten beskriver det at folk med lite kunnskap/lave ferdigheter på et område vurderer seg selv urealistisk positivt. Dette er en form for kognitiv skjevhet (bias i tenkning) som oppstår fordi lite kunnskap/lave ferdigheter ledsages av en sviktende selvvurdering som gjør at folk oppfatter seg selv som dyktigere enn de er. Lav kompetanse ledsages altså av en sviktende ferdighet i å innse egen inkompetanse.
(Store norske leksikon)
Alle som begynte i det som den gangen ble kalt karateklubb på 70-tallet husker sannsynligvis – ikke uten ironi – hvor “realistisk” alt var den gangen. Man snakket om aggressivt selvforsvar (og brukte slagord som “ta natta tilbake” på kvinnesiden) i en kontekst hvor fylleslagsmål og trakassering ble betraktet som normale foreteelser som man måtte regne med å påtreffe i Oslonatten. Folk føler seg utrygge den dag i dag, med mer eller mindre god grunn, men det er ikke lenger vanlig å selge selvhjelpskurs innenfor fagområdet spontan vold. Konfrontasjon er kanskje det som oppleves som best for selvfølelsen hos den skjøre lille egoblomsten, men de smarte unngår konflikt, går flere sammen, unngår beryktede områder etter at det har blitt mørkt og så videre. Med andre ord, man velger den “feige” metoden (som faktisk virker).
La meg si det slik: En børmester er vesensforskjellig fra en mester. Dette bør jeg mestre er ikke en tanke som ofte kommer i forkant av den mestringsfølelse man faktisk opplever når problemene kommer. Nå i året 2023 er det – forhåpentligvis – ikke lenger slik at en mann opplever det som ydmykende å måtte si nei takk til “et realt slagsmål” fordi man ikke føler seg kompetent til denslags. Det er ikke lenger vanlig å tro at et tre måneders nybegynnerkurs i shotokan karate gir deg den kompetansen du behøver for å konfrontere erfarne voldsmenn som bryr seg lite om sitt eget liv og sin egen sikkerhet, never mind andre menneskers trynegeografi. Det var på den måten jeg fikk min tidligste intuitive forståelse for hvordan Dunning-Kruger effekten fungerer. Jeg var skeptisk til “selvforsvarskursene” (selv om disse var hovedkilden til inntekt for karateklubben) fordi jeg mente det var uforsvarlig å ta fra folk den sunne innstillingen som følger av vissheten om at “jeg kan ikke slåss” og erstatte den med akkurat nok karatekunnskaper til at man blir overmodig på et urealistisk grunnlag. Og da går det som det går.
Nå i dag vet vi at dette er en typisk tendens hos mennesker. Jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet. Dessuten det motsatte. De uvitende vet ikke nok til å vite at de er uvitende. Det er blant annet derfor ekspertise handler mer om respekt for oppgaven enn den formen for “faglig selvsikkerhet” (som kanskje er basert på bløff) som de uvitende forestiller seg fra sin posisjon av å ikke ha noen slags fette peiling overhodet. Uvitende folk tar sjanser som en ekspert aldri noensinne ville finne på å gjøre. Lytt til erfarne fjellfolk som man pleide å si i de evinnelige propagandafilmene om sikkerhet under påskeskituren som man sendte hvert tiende minutt på NRK den gangen. Det hender at folk overlever et snøskred uten alvorlig mèn, men ingen har noensinne beskrevet det som en kul opplevelse. Det tilsvarer flere dager med juling komprimert ned til bare noen sekunder med en overveldende følelse av avmakt. Sånn er naturen. Ikke nødvendigvis din venn.
Jeg sier alt dette på bakgrunn av bilder på nettet. Basically folk i bil som konfronterer snøvær. Hvem vinner, mon tro? Snøværet tar deg hver gang, med en serie feige ballespark bakfra. Du kan godt klage, gråte og forbanne skjebnens sadisme, men du står der du står fordi det er dette du ba om, eller ihvertfall gjorde du ikke alt du kunne for at noe slikt ikke skulle skje, som for eksempel å holde deg hjemme, drikke kakao og se på gamle filmer mens du venter på at naturtøsa skal bli ferdig med å skrike skjellsord mot verden. Statens Vegvesen og samtlige redningssentraler sier det samme som meg: Ikke ta sjanser hvor ett av mange mulige utfall er at du ikke overlever dagen. Det er ikke til å fatte at norske nordmenn i Norge – godt voksne er de også – ikke forstår hvordan vinteren virker. Snøvær oppfører seg jo som “tørre sjokkoversvømmelser” hvor man i det minste bør vente til vannet står stille før man begynner å utforske terrenget.
