Når man beveger seg rundt i verden havner man ofte i tilfeldige grupper. Si for eksempel folk som står og venter på bussen, eller den køen man havner sammen med foran kassa i supermarkedet, eller de andre på venteværelset hos tannlegen. Den typen ting. I mitt tilfelle handler det om gruppen av andre bloggeres postinger som tilfeldigvis har havnet rundt min egen. Hva var det jeg skrev om? Herregud. Hvem kan huske alt sånt. Det var sikkert bare det vanlige surret mitt. Jeg planlegger jo ikke de tingene jeg skriver. Det blir hva det blir der og da. Alt er et improvisert “stunt” (selv om jeg riktignok googler ganske flittig for å avstemme fakta, årstall og så videre). Jeg vet ikke hva jeg eventuelt kunne gjort med radio eller video – skrivestilen min er jo på en måte “direktesendt” bla bla ukeblad – det har liksom aldri vært noe tema. Jeg skriver. Det er greia mi. Ferdig snakket. Så får folk tenke hva de vil om utkommet av prosedyren.
Hvorom allting er, jeg havnet sammen med han jeg tenker på som “ishockeybloggeren” som ofte fyrer av noen verbale bredsider mot ting som irriterer ham, og sånt er ofte morsomt, men denne gangen hadde han en “tittel med kokain” – som er en obskur kulturell referanse til boka Roman med kokain utgitt i 1934 av pseudonymet M. Agejev (verd å lese) – og det handler om noe slags drama med noen spillere som har brukt kokain på fest og det ene med det andre. Det første jeg tenker er at vel, noen må jo kjøpe og bruke faenskapet for at det skal gi noen mening at de finner to tonn av det i banankasser på Bamas modningsanlegg i Oslo. Herregud. Det er varer for to milliarder og hvem har råd til å miste en sånn last? Det neste jeg tenker er at idrettsfolk har da alltid vært ganske harde til å feste når det først skal være. Man hører stadig om diverse skandaler sånn sett. Hva klubber og forbund bør gjøre med dette? Det vet ikke jeg noe om. Geriatriks har kontroll på saken. Om jeg skal tippe vil jeg si at det skjer sikkert eksakt ingenting. Narkobruk er jo helt vanlig nå.
Neste blogger i den tilfeldige gruppen er selveste Verdensnyhetene, som jeg vil beskrive som typisk “veldig kortfattet” i postene sine. Denne gangen handler det om han der dansken. Rasmus Paludan. Han er noen slags omreisende evangelist og greia hans er å brenne koraner. Hvorfor gjør han dette? Han sier det er for å kritisere antidemokratiske grupper — og med det mener han formodentlig at poenget handler om å skremme og terge muslimer, med mye bla-bla og ompa-pa, selvsagt under politibevoktning. Han liker dem jo ikke. Muslimene provoserer ham. Så hva har han tenkt å gjøre? Hvor bærer dette hen? Alle som har noen som helst slags erfaring med mennesker vet jo at de gir ikke typisk opp en ting de selv liker å drive med bare fordi noen andre prøver å presse dem til det. Vi kan følgelig utelukke målsettinger som handler om å utrydde en religion med tvang i nåtidens Danmark, men kanskje Paludan er en fremtidens mann. Vil du ikke så skal du. Det kan jo hende at Danmark om ikke alt for lenge vil utvikle en sterk politistat som kan bruke kølle og tåregass mot uønsket religiøs aktivitet. Sånt ser alltid bra ut og det ender alltid bra. Vi har gode erfaringer med tvang og forbud mot “antidemokratiske grupper”. Hva kan gå galt? Det viktigste er jo at folk følger Guds bud om å hate og frykte sin neste og behandle ham slik man selv aldri ville godta å bli behandlet. Det står i bibelen. Har du lest bibelen? Det har jeg. Det er mye usammenhengends vrøvl men også noen bra ting. Akkurat som min egen blogg.
Rasmus Paludan tenker å starte teatergruppe, fordi han brenner jo for saken sin, som man sier, og har ikke tenkt å la seg kue av noe slags politisk tyranni som vil forby den evangeliske virksomheten hans. Teatergrupper har lov til å krenke menneskers følelser og provosere dem på annet vis når det inngår i en kunstnerisk produksjon. Følgelig er det bare å omdefinere det man gjør fra politisk agitasjon til fordel for nazistene til kunstnerisk virksomhet med et metafysisk formål. Du vet. Opplysning. Vekkelse. Engasjement. Nye tanker. Sånne ting. Han tenker sikkert at loven tilbyr et sleipt smutthul som han kan tre pølsa si igjennom og komme ut på den andre siden som gjenfødt kunstner. Halleluja. En stjerne er født. Jeg antar at dette er sånt som teller som intelligens i de kretsene. Smart I like. Smart ass I don’t. som noen sa i en film. Fra 80-tallet, tror jeg. Det virker relevant i denne sammenhengen.
Takk igjen for bevingende ord som jeg lagrer i arkivet, som skal få ny luft under vingende i passende og kanskje i noen upassende anledninger.
Så et lite tips som jeg vet du gir blanke faen i. Noen bloggere vet nøyaktig når det “riktige” tidspunkt å nå flest lesere på. En har til og med en grei med forhåndsprogrammering der han kan via Blogg.no på PC kan velge selv om når hvilke tid på døgnet innlegget skal publiseres ut det store vide blogguniverset.
Nok om det, min mening at du publiser på feil tidspunkt, som oftest så tidlig på morgenen, at for de fleste av oss er det fortsatt nesten midt på natten. Når dagen gryr er innlegget som alle burde lest ute av topplisten..
Uansett så har jeg delt uhemmet, uten blygsel innlegget ditt “En manipulerende intrigemaker møter sitt speilbilde” som jeg tolket på min måte der og da Refererer til deg, så ikke prøv deg på noe eller søksmål. for plagiat haha…
Her er greia: Jeg skriver noe når jeg føler for det. Mer komplisert har jeg ingen planer om å gjøre det så lenge ingen betaler meg for ytterligere grader av engasjement. Det er forsåvidt bra at noen finner underholdningsverdi i produksjonen min, men dette er ikke viktig for meg. Jeg gjør alt dette først og fremst for å forbedre mitt eget språk mens jeg allikevel har tid og anledning til det. Så får det ellers gå som det går.