Referanse: Donald Trump uttaler seg om Nobels fredspris på NRK.no
Det går an å spekulere på hva fremtidens historikere – i den grad menneskeheten har noen fremtid – vil si om han som nå for tiden er president i USA. Det er jo, som man sier, litt av en type. Hvorfor har de ansatt en sånn en i toppjobben? Det er vanskelig å forstå allerede nå i dag og verre skal det bli om 100-200 år. Som jeg har pleid å si om Donald Trump så går det jo per definisjon ikke an å forutsi hva en uberegnelig type kommer til å si og gjøre, men i hans tilfelle kan vi uten å regne særlig mye feil anta at det vil komme til å være både stygt og dumt. Er dette den verste statslederen noensinne? Det finnes mange amerikanere som mener det stikk motsatte; at Trump nærmest er guddommelig i all sin visdom og handlekraft. Dette er fascinerende. Jeg mener, alt jeg kan se er en dement fjøsnisse som ikke engang er kompetent til å styre en pølsebu, omgitt av et veritabelt menasjeri av klovner uten sidestykke i noe lands politiske historie. Selvsagt kommer dette opplegget til å gå til helvete, men eksakt hvordan er ennå i det blå.
Om dette årets fredspris er det å si at jeg personlig er hundre prosent fornøyd med at de velger å støtte prinsippet om internasjonal lov og rett. Halleluja. Det virker jo direkte urealistisk å tro det går an å skape fred i en verden som mangler såvel samtykke som samarbeid om et sett med lover og regler som alle er nødt til å følge. Men igjen, det finnes faktisk mennesker i vår verden som synes at Donald Trump er genial, at Covid var en planlagt hendelse designet for å etablere en “verdensregjering” – noe som såvidt ble unngått på grunn av heltemotet til de som våget å protestere mot vaksinene – og at det beste ville vært om alle selv fikk bestemme over alt som angår dem og deres livsførsel. Du vet. Noe som ligger i krysningspunktet mellom eksalterte nerver og frittflytende fantasier. Eller altså “noe psykiatrisk” om du vil. Folk er gale og alle vet det. Så hva skal vi gjøre? Det vet ikke jeg og ikke har jeg noen mening om saken heller. Så vidt jeg kan se har jeg jo bare ansvaret for meg selv og mine egne tanker, ord og gjerninger. Hva andre gjør får bli deres sak. Dette er hva vi kan kalle en kriminell legning, også kjent som sosiopati. Du vet. Når man ikke føler noe ansvar for samfunnet, fellesskapet og nasjonens fremtid. Er det ikke fascinerende at jeg – som har en ubestridt kriminell legning – er en sterkere tilhenger av lov og rett enn de som per definisjon er ansatt til å forvalte mannskiten? Jeg synes dette er ganske komisk.
Vi avslutter med litt nyere tungrock fra delstaten Oregon i USA.
