Kategori: Blogg

Sommeren i Spania er jo kjent for å være varm – i henhold til norsk standard – men nå melder de at årets første hetebølge skal begynne i løpet av de nærmeste dagene, hvilket betyr “høye tredvegrader” og kanskje førti på termometeret. Vi får se. Jeg sto han jo av i fjor uten noe dramatikk, men det blir neppe aktuelt å drive og vanke utendørs noe mer enn hva jeg må. Eller rettere sagt, ikke så lenge sola står oppe. Etter at mørket har kommet blir det jo til å leve med, så prosjektet må bli å sove på dagtid, med alle vinduer lukket og skoddene nede. Du vet. For å stenge varmen ute. Herregud for et jævla opplegg — men sånn er reglene. Det er jo bent frem farlig når temperaturen ute stiger over kroppens egen varme også i skyggen. Heldigvis har jeg ikke noe jeg behøver å få gjort der ute mens greia står på. Det skal visstnok vare i en uke. Vi får se. Et av de aktuelle triksene er å drikke mye vann og vente til ting gir seg.

En av de tingene som det ble advart mot i forbindelse med årets VM i fotball er varmen. Folk kreperer her i Spania fordi de er ute og jobber eller driver med sport mens ekstremvarmen ligger over landet. Selv er jeg heldigvis litt pysete med sterk sol og høye temperaturer så jeg klapper ut og går og gjemmer meg lenge før jeg ankommer noen faresone. Sånn er det med den saken. Mitt indre varslingssystem nekter å godta noe tøys. Da jeg var hos tannlegen ble det vanlig småprat mens det sto på og han sa at sommeren er fin her men vinteren kan være kald. Jeg svarte at han og jeg mener neppe det samme når vi bruker ordstillingen “en kald vinter”. For eksempel var det jo helt normalt at det ble en uke eller to med tredve kalde da jeg bodde i Østerdalen — og det er jo i praksis temperaturen til en dypfryser. Du kødder ikke med tredve kalde. Det kan være dødelig like så mye som førti varme. I begge tilfeller har du ikke noe annet valg enn å søke ly på et egnet sted. Det er saklige årsaker til at typiske gamle hus i Spania har så tykke vegger og så små vinduer. Du kan kalle det en kunstig hule. Dessuten er det lett å tilpasse seg det tradisjonelle systemet med siesta.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi avslutter med et band som viderefører tradisjonen etter 70-tallets hypnotisk monotone “krautrock”.

På spasertuen fra gata der jeg bor og inn til sentrum av Villafranca del Bierzo passerer jeg en bygning hvor de har holdt på med noen oppussingsarbeider en stund. Bygningsmassen i de sentrale delene av denne landsbyen – det er bare 3000 innbyggere, så det kan ikke kalles en by – er jo temmelig middelalderske i stil og uttrykk så det er mye siksak og diverse skjevheter av den typen som går dårlig sammen med moderne byggematerialer. Dette er håndverk fra gamle dager og ikke den nye formen for “montering” som går på modul og skjema, så alle reparasjoner og den typen ting må gjøres som om vi fortsatt lever på den tiden, eventuelt at det er restaureringsarbeider på et museum. Ser du poenget? Uansett, noen har vært og skrudd opp en firmalogo – mapfre (det er et forsikringsselskap) – utført i separate bokstaver av hva som ser ut til å være børstet aluminium, men resultatet har blitt så skjevt at jeg får helt vondt i hodet av å se på. Det beste er å snu hodet i en annen retning.

Det er rett i den forstand at bokstavene står på linje i forhold til hverandre, men det er skjevt fordi bokstavene står ikke i liv. Og hva betyr det? Vel, det ser ut til at de har plassert dem i samme avstand til veggen, men veggen er ikke rett. Det er en gammel natursteinsutførelse som følger en “gjennomsnittslinje” slik at veggen er rett i forhold til ti og ti meter, men den går i siksak i forhold til ti og ti centimeter — hvis du skjønner hva jeg mener. Disse idiotene som har gjort jobben skulle ha kompensert med noen skiver eller noe på skruene for å skape en “flat front” på firmalogoen. Slik som det har blitt ser det uryddig ut. Jeg ville ikke ha godkjent jobben, men bedt dem om å stille bokstavfrontene i liv i forhold til hverandre. Vi får se om “noen” kommer for å rette opp greia etterhvert, men foreløpig må jeg nyte synet av dette hver gang jeg går forbi stedet. Er ikke det et typisk bestefars-problem å henge seg opp i? Er det så nøye da? hører jeg stemmene i hodet si. De har fått det til såpass at det går an å gjenkjenne logoen til mapfre og det må da være hele poenget. Jeg ser argumentet men høyner med en påstand om at skjeve logoer sender helt gale signaler til underbevisstheten. Jeg mener, alle vil da vel at forsikringsselskapet de bruker skal være rettlinjet, rent og ryddig? Det tenker ihvertfall jeg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Til sist denne trivelige trallen fra en rocka syngedame med speilvendt gitar og mange kostymeskift.

Har vi egentlig noe valg? Jeg tror ikke det. Hat er en grunnleggende del av menneskenaturen som kan transportere selv de fredeligste typer inn i en tornado av destruktivt raseri og ultravold. Det klikker for dem og så går de berserk. Etterpå har de ofte vanskelig for å huske det som skjedde. Alle mennesker har denne egenskapen i seg, like så mye som de har evnen til å le eller gråte. Som alle vet er vi jo en bisarr rase av terroraper som alle andre skapninger på denne planeten er livredde for. Vi fortærer og destruerer alt på vår vei med den samme rasende apetitt som en gresshoppesverm. Sånn er mennesket. Dette er godt dokumentert. Imidlertid har vi også andre evner. Det er et ganske sammensatt og ofte litt selvmotsigende bilde, men det er ganske viktig at vi betrakter hele bildet, ikke bare de delene vi liker. Vi er hinsides all sammenligning de farligste skapningene på jorda — også for medlemmer av vår egen art.

Ved dette tidspunkt er det passende å nevne psykologisk projeksjon, altså evnen til å ta ting man har i sitt eget hode og fokusere dem på den ytre verden, altså ting i omgivelsene. Dette er hva paranoia handler om. Når man ser et slags gjenskinn av sin egen mentale tilstand reflektert i personer, objekter og ting som skjer “der ute”. Selvsagt er det bare hallusinasjoner, men det føles ikke slik. Du vet. Hormonsystemet leker faen ikke butikk heller. Innkommende farevarsling blir tatt på alvor og effektuert videre gjennom både nervetrådene og det kardiovaskulære systemet slik at man er tipp topp forberedt på eventuell rask handling som kan bli nødvendig innenfor en kort tidshorisont. Det er prinsippet dette stress handler om. Anspennelser som oppstår på grunn av faresignaler som er “falsk alarm”. Vi må nesten kunne si at det er bra mesteparten av dette opplegget foregår i underbevisstheten. Ihvertfall mesteparten av tiden. Noen ganger går det hull og da kommer alt det skremmende som en flodbølge inn i bevisstheten. Og sånn går dagene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mennesker er dramatiske skapninger, både i tragisk og komisk retning, gjerne samtidig. Det er ikke rimelig å forvente for mye av dem. Eller av seg selv, bare for å ha nevnt det også. Det går jo ikke an å løpe fra rasshølet sitt. Du kan saktens prøve men alle kroppens deler er nødvendig å ha, inkludert den flimrete skrulleboksen vi kaller hjernen. Herregud. Hvem vet hva som foregår inni der. For tiden pågår det en spesialisert debatt blant visse astronomer. Det er vanskelig å bli enig om hva slags objekt Sagittarius A* egentlig er, altså galaksens senter, som ligger 25.000 lysår unna. Skolelærdommen sier det er et supermassivt svart hull med omtrent 4,5 millioner ganger solas tyngde, men vi snakker jo selvsagt bare om sannsynlighet nå. Det kan være noe helt annet, for eksempel en manifold-struktur bygget opp av såkalt mørk materie, og de har så klart utarbeidet matematiske modeller som sannsynliggjør dette alternativet. Sånn er jo vitenskapen. De får angstkrampe og skjelvinger i lukkemuskulaturen når det fremstår som om noe er åpenbart. Da må det helt opplagt finnes en alvorlig feil et sted. Alle vet jo at det er bare idioter som er skråsikre på at de har rett og at de forstår noe.

De fem medlemmene av Deep Purple er 361 år tilsammen, og dette er hva de ga ut for 10 dager siden:

Formodentlig må det være en del av den såkalte kulturkrigen når folk tilter vettet av seg bare fordi en person melder at de er veganer; det vil si at de følger en livsstil og et kosthold som er utelukkende plantebasert, ofte (men ikke alltid) fordi de ønsker ikke å være med på et opplegg hvor “grusomhet mot dyr” inngår som et vesentlig element. Jeg forstår hvor de vil hen med dette og kan erklære meg “til en viss grad enig” selv om jeg spiser animalske produkter. Saken er at dyrehold ikke alltid – eller engang særlig ofte – foregår på noe etisk forsvarlig vis. De er jo levende skapninger som ikke er vesentlig annerledes enn mennesker. Jeg liker ikke sånne som er fullstendig bevisstløse i forhold til dette problemet — og slett ikke sånne som driter i hele greia. Den sistnevnte gruppen inkluderer som regel sosiale sadister, det vil si mennesker som finner glede og tilfredsstillelse i andres lidelse og ulykke. Sånt er ikke bra. Jeg vil karakterisere det som en psykiatrisk sykdomstilstand, eller i det minste et syndrom (som krever nærmere utredning før vi kan stille opp diagnostiske kriterier), men det er uansett et frastøtende personlighetstrekk. Jeg vil ikke ha sånt i omgangskretsen min.

Når det er sagt så handler dette skrivestykket om enkelte pussige idiosynkrasier blant veganere. Produktet pølse er noe vi lager av diverse avskjær og mindre kurante deler av et slakt, som males til farse – med eller uten krydder og diverse former for tilsetning – og stappes inn i dyrets tarmer. Jeg klarer bare ikke å fatte hvorfor veganere har lyst til å kopiere en slik prosedyre og stelle til narrepølser på basis av grønnsaker. Herregud. Det er jo akkurat som om pølsa – som kulturelt identitetsdannende “form” eller fetisj – lever sitt eget liv, helt løsrevet fra de historiske nødvendighetene som gjorde at dette produktet ble funnet opp i første omgang. Men slik er det vel — uansett hva jeg mener og ikke mener om den saken. Men det er greit. Jeg er vant til dette. Folk pleier jo sjelden å være særlig gjennomtenkte i sin personlighetsstruktur og bevissthet forøvrig. De bare vingler forvirret rundt i verden uten å forstå særlig mye av noe som helst. En veganer har i det minste fattet et moralsk valg og gjør en innsats i forhold til dette. Kanskje de lykkes godt, kanskje ikke. Det hender at veganere er kverulante drittsekker som moraliserer alt for mye overfor andre, men de fleste er helt okay.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal jeg nevne to matlagingskanaler på YouTube. Den ene er Spain On A Fork – som åpenbart handler om spansk kokekunst – og den andre er Refika’s Kitchen, som orienterer seg mot det tyrkiske. Jeg har fulgt begge disse i mange år og tilgnet meg mye nyttig informasjon. Saken er imidlertid at begge er veldig “grønnsaksorienterte” uten at de dermed er verken strikt veganske eller engang vegetariske på noe ideologisk vis. Begge bruker jo både kjøtt, fisk, melkeprodukter, egg og det ene med det andre. Da jeg anbefalte disse to for noen et annet sted på nettet fikk jeg en reaksjon jeg ikke hadde forventet, idet vedkommende ble nærmest arg og erklærte at han hater veganere. Javel? Og hvordan synes du at det fungerer for deg? Er veganerne i rommet sammen med oss nå? Truer de sinnslikevekten din av onde hensikter? Jeg forstår ikke. Men det behøver jeg da heller ikke. Anbefalingen står, så får du gjøre hva fanden du vil med saken. Selv synes jeg for eksempel at tyrkisk kjøkken – og “Midt-Østen” i mer generell forstand – har mye sunt og velsmakende å by på, og det spanske kjøkkenet er jo uten tvil sterkt påvirket av å ha vært “halvarabisk” i mange hundre år. Hvorfor skal jeg nekte meg selv relevant kunnskap som kan bidra til å heve smaksopplevelsen i maten jeg spiser? Herregud. Det er jo fullstendig fette evneveikt. Ingen jeg kjenner vil definere meg som optimist, men jeg er ikke desto mindre opptatt av å optimere ting. Du vet. Forbedre virkeligheten gjennom små tiltak i detaljarbeidet.

Vi setter strek her med litt rølpete britisk festmusikk.

Norge vant altså 4-1 over Irak. Det var den jobben som måtte gjøres for å sikre videre avansement etter gruppespillet, så da er vi relativt sikre på at det blir minst tre kamper til i dette VM. Men først skal vi møte Senegal og Frankrike. Begge de er svært sterke motstandere — men på den annen side bør man ikke regne med annet enn sterk motstand i et VM. De som har kvalifisert seg er jo per definisjon i verdensklasse. At Norge kan slå topplagene i verden er dokumentert nå sist gjennom at det var vi som parkerte Italia, som tidligere har vunnet VM fire ganger, men denne gangen er de ikke med. Dette skyldes innsatsen fra Ståle Solbakkens menn. Alle vet det, ikke minst italienerne. Dessuten er Norge det eneste laget i verden som har slått Brasil hver gang vi har spilt mot dem — og Brasil er det eneste landet med flere VM-titler enn Italia. Med andre ord, vi har en viss grad av provenans som taler til vår fordel, men vi får se. Først skal jo de to kampene spilles. Det er ikke klokt å satse på “taktikk i regnskapet”, fordi Irak vil selvsagt gjøre sitt beste for å også vinne minst èn kamp slik at de havner blant de beste tredjelagene. Etter min mening kan og bør vi slå både Senegal og Frankrike, slik at vi blir gruppevinnere, fordi dette gir den beste posisjonen foran neste runde.

Samtidig har USAs krig mot Iran tilsynelatende blitt konkludert med hva som bare kan karakteriseres som et amerikansk tap av ansikt, ressurser, menneskeliv og internasjonal ansèelse. Herregud for noen idioter. Det må sies at USA har minst like mange seriøse og kompetente folk som andre land, det er bare at de tydeligvis hyrer inn de verste rævklovnene til å gjøre sine viktigste og mest sensitive jobber. Hva er greia? Det behøver jeg heldigvis ikke å forstå så det er ikke noe poeng i å filosofere over hva fanden det er som foregår. Det er nok å ta med i beregningen at amerikanere er idioter som ikke ville greid å finne sitt eget rasshøl om de så lå på magen og lette med begge hender. Det er en fornærmelse mot hele konseptet med ære, aktelse og resten av de greiene hvis man viser sånne troll normal respekt. Vi kan og bør være vanlig sosialt høflige men ut over det så lønner det seg nok å holde litt kjølig distanse overfor amerikanere ihvertfall for de neste hundre år. Det de har vist siden første gang de valgte inn det evneveike trollet Donald Trump er jo ikke organisert nok til å kunne kalles pinlig. Snarere atferden til en desorgansiert paranoid schizofren psykotiker. Om jeg selv liker eller misliker at ting har blitt slik er ikke relevant. Problemet består uansett i at ingen kan stole på sånne typer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den store børslanseringen av SpaceX går også sin gang, mens både OpenAI og Anthropic venter i kulissene, men de vet at de ikke må vente for lenge. Du må jo smi mens jernet er varmt, ikke sant? Alphabet – moderselskapet til Google – har også lagt ut aksjer for offentlig salg, så jeg antar vi kan si det er en trend i 2026 å grafse til seg så mye som mulig før hele skithuset går opp i flammer. Om Apple også har en greie vet jeg ikke. Finansnyheter er jo ikke så interessant, men jeg plukker likevel opp noen datapunkter her og der. Det morsomme er at han Elon Musk har en atferd som ligner på den til Donald Trump. Begge de to har jo kuet og undertrykt alle rundt seg til en sånn grad at ingen tør så mye som å pipe om noe annet budskap enn det sjefen insisterer på. Du vet. God gammeldags psykopatisk lederstil. Men hvis man fjerner personen Elon Musk fra SpaceX er det ikke mye igjen. Ihvertfall ikke noe som engang ligner på den verdisettingen de har gått ut med – og som folk i det store og hele har akseptert – slik at dette er ikke forretninger, dette er en personkult. Og som vanlig er den personen slike kulter bygger seg opp rundt godt over gjennomsnittet korrupt, foraktelig og full av løgn. Det er perverst fascinerende å studere sånne som nedigjennom menneskehetens historie har bygget opp en posisjon av nesegrus dyrkelse fra en fullstendig ukritisk “menighet”. Hva er det som kan til at mennesker oppfører seg slik? De som for eksempel kan huske Adolf Hitler vet jo at han ble betraktet nærmest som halvt menneske og halvt gud av tilhengerne sine. Folk har den dag i dag overnaturlige fantasier om personen Hitler og hvor “spesiell” han var, til tross for at han var bare en mindre begavet rævklovn av totalt ordinær type. Akkurat som Trump og Musk. Eller Stalin og Kim Jong Un. Du vet. “Sterke menn” som lykkes i å konstruere en psykopatisk tvangsmekanisme bygget av andre folks frykt.

Vi avslutter med en lystig popsang i sjangeren “postpunk”, utgitt i 2001.

De som kan huske 80-tallet var “ikke helt med” som den gamle vitsen sier. Det var jo et tiår preget av mange eksesser i mange dimensjoner. Uansett hva du tar tak i og studerer nøyere så er tendensen at 80-tallet var stygt, brutalt og hardt på en måte som ville sjokkert de mer silkemyke personasjene av i dag. Og ikke snakk om 70-tallet engang. Det var jo enda verre, men på grunn av tidens gnag og kjødets slitasje så huskes det av færre. Her om dagen så linket jeg opp en video med en ny sang av Rolling Stones. Herregud. De har holdt på lenger enn jeg har levd. Både Mick Jagger og Keith Richards er 82 mens “den nye gitaristen” Ronnie Wood er 79. Resten er døde. Jeg antar de hyrer inn noen studiomusikere for å få spilt inn musikken sin nå om dagen. Et annet gammelt band som nettopp slapp en ny singel er Deep Purple. Ian Gillan og Roger Glover er begge 80 år, Ian Paice og Don Airey er begge 77 år, mens attpåklatten Simon MacBride (gitarist) bare er 47. Skal man være imponert eller skremt? De gamle gubbene reiser jo faen meg på turnè også.

Grunnen til at jeg trakk frem 80-tallet er at jeg husker diverse musikkjournalister fra den gangen som var misfornøyd med at Rolling Stones fortsatte å lage musikk. Det er på tide å gi seg nå, var det mange som syntes. Rock’n’roll er jo først og fremst en ungdomsgreie. Jeg lurer på om de lever ennå — og i så fall hva de tenker om at Rolling Stones fortsatt lager ny musikk. På YouTube finnes det reaksjonsvideoer, som handler om at folk eksponerer seg for ny musikk og siden sier de hva de tenker og mener. Og med “ny musikk” mener jeg først og fremst gammel musikk, som ble utgitt mange tiår før disse reaksjonistene ble født, særlig hardrock fra 70-tallet men også typiske 80-talls hits. Selvsagt blir det mye musikk med Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath – atså Deep Black Zeppelin som vi kaller sjangeren – og folk på min alder (og eldre) underholdes av alskens uvitende ungdommer som blir imponert over hvor flinke de var til å spille og den typen ting. Det finnes selvsagt noen spesielle miljøer for nostalgisk “retromusikk” litt sånn her og der rundt om i verden, men som mainstream kommersiell sjanger er psykedelisk og progressiv hardrock definitivt død. Jeg satt og så på noen som trippa ut over den gamle sclägeren Smoke On The Water av Deep Purple som ble sluppet i 1972, hvilket betyr at jeg kan ikke gjøre eksakt rede for når jeg hørte den første gang, men det var ikke særlig mye senere. Om den ikke har vært på noen liste rent formelt sett, så har den sangen likevel vært en hit helt siden den var ny.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det passer å avslutte med den nye musikkvideoen de har laget til den gamle sangen.

Trikset er å forklare èn ting med en annen og gjøre dette på planmessig vis, slik at man på sikt bygger opp en helt annen virkelighetsoppfatning. Fordi jeg fylte 17 år i året 1980 var jeg preget av samfunnets syn på narkotika, stoffmisbrukere og moralkomplekset rundt hele saken slik det fremsto sent på 70 og tidlig på 80-tallet. Det var ganske hårete greier. Vanlige sivilister visste jo ikke noe mer om dette enn hva de fikk med seg gjennom nyhetene og diverse offentlige kampanjer for folkeopplysning. Dessuten har vi jo alltid rykter. Du vet. Ordet går. Det er ikke like nøye at sladderen man sprer er sann som at den er sensasjonell og pirrende. Skandaler er mer interessant enn saklige nyheter. Sånn har det alltid vært og slik er det også i dag, bare at nå har vi internett. Den store informasjonsmaskinen som vet alt om alle ting. Hva kan gå galt?

Mitt inntrykk – enten dette er riktig eller galt – er at Norge ligger på europatoppen for kokainforbruk. Det er normalt å ta seg en dose kokain (eller to, eller i praksis så mange man har råd til i løpet av kvelden) når det skal festes. Forsåvidt også når det ikke skal festes, men poenget her er ikke mengdebasert, det handler om inntaksmetode. Det finnes visse ting man kan gjøre for å røyke kokain – såkalt freebasing – og alle husker vel at detektivhelten Sherlock Holmes pleide å injisere kokain med sprøyte, men det overveldende flertallet av kokainbrukere snuser stoffet i seg gjennom nesen. Dette sikrer hurtig opptak i blodbanen og en raskt stigende rusopplevelse. Snorting – som det heter på norsk – er lett å lære og alle har sett det før. Om ikke i virkeligheten så definitivt på film. Når metoden er etablert har terskelen for å ta andre ting på samme vis blitt lavere. For eksempel de klassiske gatestoffene amfetamin og heroin, som var dominante på den tiden da det eventuelt ville vært aktuelt for meg å “utforske mulighetene” på narkomarkedet.

Fra min assorterte livserfaring henter jeg et komisk element som handler om inntaksmetodikk. Jeg har kjent mange som var tildels ganske harde på forbruket av stoffer, men som de sa så hadde de “sine grenser” og en av dem var at du skal ikke bruke sprøyte. Der går streken, liksom. Folk som bruker sprøyte er tapere og desperadoer som har krysset grensen for normal borgerlig anstendighet. Jeg kommer aldri til å stikke hull i huden var det en som sa i 1982. Han døde etter å ha fått i seg en overdose heroin i 1996. Om det var injisert med sprøyte vet jeg ikke, men jeg antar det. Sånn kan det gå. De skifter mening, får ny omgangskrets, tidene forandrer seg og det ene med det andre. Her er et spørsmål: Hvorfor bruker folk stoff? De litterært velbeslåtte ser straks at dette er en moderne versjon av Ludvig Holbergs komedie om fylliken Jeppe på Bjerget, hvor spørsmålet lyder: Hvorfor drikker Jeppe? Svaret kan være fordi det ikke gikk an å få tak i kokain på den tiden, men da flytter vi oss bare tilbake til det jeg først spurte om. Saken er at folk ønsker å justere formen, holde ut lengre, komme i humør, bli lystige og den typen ting. Til dette formål bruker de hva de har, eller altså hva enn de kan skaffe på et ikke alt for dramatisk vis. Som vi ser er dette psykiatriske årsaker. Imidlertid finnes det nå et somatisk ledd i narkokjeden, hvor folk sprøyter i seg diverse medikamenter de kjøper på nettet fordi dette “hjelper”. Influensere på TikTok og andre steder er opptatt av å “justere kroppen” og bli slanke, vakre, muskuløse, rynkefrie, energiske og så videre. Alt jeg ser er imidlertid vanlig sprøytenarkomani, bare annerledes forklart. Så gjenstår det å se hvor det bærer med hensyn til “langtidsvirkninger”.

Vi avslutter med en heavy metal sang om programmeringsspråket Kotlin, som er et nytt konsept for meg.

Svaret er “en mengde av ukjent størrelse” hvis spørsmålet er hvor mange ganger jeg har sagt at det finnes ikke noe slikt som folket. Derfor bør du dra frem oppmerksomhetskniven og spisse ørene hver gang noen bruker dette ordet, fordi det er et idiotsikkert tegn på at de planlegger å føkke deg på noe slags vis. Vær beredt, som speiderne sier. Hvis du ikke følger med så vil du bli lurt. Kanskje vil du bli lurt uansett, men hvis du skjerper deg har du i det minste en mulighet til å oppdage hva som er i ferd med å skje tidsnok til å posisjonere deg bedre når jævelskapen kommer. Samfunnet har sine interessegrupper av ymis karakter, men “folket” er ikke en av dem. Det går ikke an å jobbe til fordel for folket. Politikerne har alltid favoritter og alle jobber for “sine” folk. Spørsmålet er bare hvor mange det er av dem. Som alle vet spiller det ingen rolle hva slags fine planer og beundringsverdige moralske prinsipper man har hvis man ikke oppnår et tilstrekkelig antall stemmer når det er valg. Stemmetallet er jo den eneste gangbare valuta i et system med parlamentariske valg.

Når det er sagt så er ikke norske politikere typisk så raske med å hente frem “folket” som argument. Norge er i det store og hele et ganske venstrevridd land, som i praksis betyr at folk er godt utdannede. Motsatt for eksempel i USA, hvor den sittende regjeringen har et opplegg for å avvikle hele utdanningsdepartementet — under henvisning til at det er en privat sak hvor mye og hva slags utdanning man ønsker å tilegne seg (og påføre barna). Betalingsskoler vil sikkert hjelpe. Hva vet jeg? Spør du omtrent hvem som helst du finner på gata så vil typisk de svare at om de hadde hatt råd til det så ville de betalt for at barna deres skulle få en så bra utdannelse som mulig. I praksis betyr det noe som er “bedre” enn vanlig folkeskole, uansett hvordan man måler slike ting. De religiøse vil ha mer av sin egen religion inn i grunnfagene og mindre av alt sånt som distraherer elevene i forhold til den rette tro og lære, mens mer “åndelige” elitetyper velger Steinerskole eller Montessori. Er hjemmeskole tillatt i Norge? Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg håper ikke det. Noe av det beste med en allmenfaglig grunnskole er jo at det skaper litt rom mellom barna og foreldrene deres. Selvstendig tenkning er dessverre ikke noe eget fag, men man får det likevel inn litt sånn “sideveis” gjennom andre – og friskere – impulser enn foreldrehjemmet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi runder av med en munter tysk trudelutt innenfor sjangeren “krautrock”.

Etter å ha telt nøye på fingrene kan jeg konstatere at jeg fortsatt har ti av dem, hver med sine egenskaper og ingen som er overflødige. Sånn er det med den saken. Hender er kjekt å ha. Det er ingen selvfølge men et lykketreff som er ganske vanlig blant mennesker. Kan du å bruke dem? Det er jo så mye man kan gjøre med dugelige hender. Selv tilhører jeg gruppen av filosofer som mener at “det menneskelige” har utviklet seg til å bli hva det er gjennom et samspill mellom hånden og ånden. Ingen av de to ville ha klart seg like bra uten den andre. Jeg mener, javisst er det bra å være våken og oppfinnsom, men hvor langt ville man ha kommet med den egenskapen hvis man ikke kunne tukle? Kort fortalt er det å si at håndverk er den ypperste form for menneskelig prestasjon. Du vet. Å lage ting med hendene. Det er en vesentlig mye større kunst enn alle de derre tenkegreiene.

Hvorom allting er, dette ble en digresjon. Sannheten er at jeg telte ikke på fingrene, det var mer noen slags elle melle i hodet som etterhvert ledet meg frem til det faktum at den 15. juni er jo dæven døtte meg årsdagen for når jeg flyttet inn i leiligheten min her i Villafranca del Bierzo. Jubileum. Men hvor spansk har jeg blitt i løpet av denne tiden? Svaret må bli ikke noe særlig. Uansett hvordan vi vrir og vender på det så er jeg veldig norsk. Nærmest en karikatur sånn sett, selv om de jevnlig tror jeg er skotsk når jeg befinner meg i Storbritannia. (Når det er sagt så må det legges til at skottene blir veldig smigret hvis du sier til dem at du synes de er mer skandinaviske enn britiske. Jeg kødder ikke. Bare prøv selv.) Poenget er uansett at alle kan se at jeg ikke er spansk. Men kan de se at jeg ikke er turist?

Jeg var hos tannlegen i dag. Sånn er livet. Du må vedlikeholde skrottens mange skrøpelige punkter hvis du ønsker at den skal holde bruksmessig forsvarlig stand, særlig når du begynner å komme opp i sektiårene og mer. På fagspråket heter det mastikasjon når man tygger og saken er at jeg har observert en “ustabilitet” som tannlegen – etter å ha rønka området fra tre forskjellige vinkler – sa kommer av en sprekkdannelse i en tidligere rotfylt tann. Han skal “se nærmere på saken” i morgen, men han kunne ikke love meg at tanna kan reddes. Vi får se. Jeg tenker ikke noe om det. C’est la vie. Det finnes fortsatt mange flere tenner å gå på – eller skal vi si å mastikere med – så han må jo bare gjøre det som er nødvendig. Men det er uansett et interessant element å legge i dette jubileumet. Hurra. liksom. Hvordan skal jeg feire denne begivenheten? Mye taler for at et par kalde øl utover kvelden går bra sammen med de 32 varmegradene som herjer der ute, men bortsett fra det så blir det nok rolige forhold. Estrella Galicia, selvsagt. Det dominante ølmerket her i regionen. Og der slutter denne historien. Jeg behøver ingen smertestillende tabletter. Ihvertfall ikke ennå.

Vi setter strek med enda en genial “progressiv jazz-fusion” sang fra musikkens gullalder.

Innenfor enhver religiøs horisont definerer jeg meg som gnostisk ateist, det vil si at jeg oppfatter det ikke som min sak om det finnes en Gud – eventuelt en hel skokk av dem – eller ikke. Det er jo for fanden blasfemisk å uttale seg på vegne av det guddommelige. Følgelig blir det i praksis slik at jeg antar Gud vet hva han driver med og det er ikke opp til meg å mene noe om saken. Jeg ber ikke om noe, men jeg gjør krav på det jeg rimeligvis fortjener som produktet av min egen innsats. Det er alt. Hva andre tenker, tror og mener om dette er heller ikke min sak og jeg vil helst ikke høre noe om det, spesifikt fordi nesten alt mennesker noensinne sier om metafysikk er så evneveikt at man føler seg jo pinlig berørt på deres vegne. Hvordan går det an å være så fette tjukk i huet? Det blir liksom sånn der perverst fascinerende, på en litt “gal vitenskapsmann” type måte. Så interessant. Fortell meg mer.

Men nok om det. Hva som motiverer temavalget mitt her og nå er noe jeg leste om misjonærer. Det finnes ikke særlig mye mer avskyelige umennesker enn sånne. Herregud. Hva faen tror de at de er? Saken var uansett at en misjonær en gang hadde begitt seg ut i en jungel for å drive propaganda mot jungelbefolkningen, som besvarte henvendelsen med å sporenstreks drepe ham og henge liket opp til spott og spe – skåret i mange deler – presumptivt sett som er advarsel til andre med lignende planer. Jeg mener, hvor klar beskjed behøver man egentlig? Her er du ikke velkommen. Men som du sikkert skjønner ble ikke dette godt mottatt verken av de geistlige eller de verdslige myndigheter. De brukte hendelsen som påskudd til å begå folkemord i området. Du vet. Utrydd alle sammen så kan Gud komme og hente de han ønsker å samle på. De er jo uansett ikke siviliserte og åpenbart ikke mottagelige for vanlig påvirkningsarbeid.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det komiske med religioner – eller skal vi si teologiske læresetninger – er at de har jo aldri vært noe annet enn et politisk maktmiddel verken i teori eller praksis. Hvis du ikke skjønner såpass kommer du aldri til å forstå hvorfor folk tar livet av hverandre “til tross for” det religiøse budskapet om brorskap, samhold, kjærlighet eller hva har du. Alt henger sammen med menneskenaturen. Vi har de instinkter og drifter som man kan forvente å finne i en opportunistisk åtseleter som ikke skyr unna kannibalisme og det som verre er. Sånn er menneskene. Det hjelper ikke å gråte over det og erklære at man selv er annerledes og bedre enn de onde. Da blir man jo en løgner på toppen av det hele. Det sosiale narrespillet er ikke stort mer enn en strategisk kamuflasjeteknikk som bidrar til at man kommer seg på skuddhold av de man planlegger å begå overgrep mot. Du vet. Manipulere og behandle dårlig, stjele fra og lyve til, baksnakke og hate minst like mye som man hater seg selv, eller “elske” som folk pleier å si. De fleste er jo så dumme at de tror intensjonene deres har noe å si fra eller til. Men så går det likevel til helvete. Om og om igjen. Senere tripper man kanskje ut på anger, skyldfølelse og den typen narcissistisk masturbasjon, drikker seg drita, hyler mot månen og hva vet jeg, men alt fortsetter likevel som før.

Men her setter vi strek for nå — med en lystig amerikansk popsang fra gamle dager.