Og dermed var børslanseringen – eller IPO som de sier i USA – av multifunksjonsselskapet SpaceX et faktum. Verdien av dette spekulative objektet kan måles på mange vis, men for øyeblikket er det børsverdien som bestemmer, det vil si hvor mange som etterspør eierandeler i selskapet og hvilken pris de er villig til å betale. Denne børslanseringen har henvendt seg sterkest til “privatmarkedet” — som i dette tilfelle betyr et antall mennesker (hovedsaklig ganske dumme menn) over hele verden som har tro på personen Elon Musk og hans visjonære genialitet. De føler at det er noe stort som skjer og de preges litt av FOMO – Fear Of Missing Out – i forhold til sin egen rolle i den kommende teknologiske utviklingen.
Verdisettingen av selskapet SpaceX ligner ikke på noe som noen har sett før. I papirene sier de selv at de har forbrent førti milliarder dollar og at de kanskje aldri vil komme til å bli lønnsomme, men det virker ikke som om “markedet” bryr seg om dette — slik at det er sannsynligvis mest korrekt å betegne SpaceX som en religiøs kult. Folk vil gi dem penger av helt andre årsaker enn de tradisjonelle – når vi snakker om børsnoterte selskaper – som enten handler om “en trygg plassering” (aksjesparing med skattefradrag og den typen ting) eller en forventet kursgevinst ved et senere salg (altså at aksjeverdien skal stige). Ingen av de to er tilstedeværende i dette opplegget. En finansrådgiver på nettet gikk så langt som å si at det vil være en bedre forretning å betale en million dollar for en brennende papirpose full av bikkjemøkk. Ta det som du vil. Personen Elon Musk – som dette handler om – er jo en omstridt karakter.
Politisk sett har Musk valgt å posisjonere seg som en nazileder – eller fører som man sier de de kretsene – og dukker med jevne mellomrom opp for å gi både penger og støtte til diverse “ytre høyre” tiltak særlig i Europa, hvor det er viktig for ham å bryte ned regelverkene som hindrer fri ekspansjon for forretningsinteressene hans. For øyeblikket har han trøbbel med både plattformen X og samtaleroboten Grok, særlig på grunn av seksualisering av mindreårige og spredning av hatmateriale. Det finnes en viss risiko for at hele mannskiten skal bli forbudt i Europa, eventuelt at han bare trekker plattformen X – altså det som før het Twitter – fra markedet på grunn av at det vil koste for mye å tilpasse den til reglene som er vedtatt av EU-parlamentet. For tredve år siden drev Elon Musk betalingstjenesten PayPal sammen med en annen skrue av omtrent det samme kaliber, nemlig Peter Thiel, som senere har blitt kjent for overvåkningstjenesten og den militære applikasjonen Palantir (men jeg vet ikke om den norske staten kjøper tjenester av Palantir eller om dette er noe de planlegger å gjøre, jeg kan bare håpe at de holder avstand til ondskapen). Noe litt interessant som nettopp har skjedd er at Peter Thiel har emigrert til Argentina, hvor han har kjøpt seg en diger villa utenfor Buenos Aires. Det har med andre ord begynt. Den “gjengen” som av mange kalles PayPal-mafiaen begynner å trekke seg ut av USA mens leken er god. Det er ekstremt usannsynlig at de vil få like gode betingelser under en mindre korrupt president enn Donald Trump, som jo synger på siste verset nå. Ingen deler av den såkalte KI-revolusjonen vil tåle dagslyset, så det vi observerer i disse dager er sannsynligvis de siste sprellene fra verdenshistoriens største svindeloperasjon.
SpaceX ble altså børsnotert i går og hysteriet er som forventet. Kultmedlemmene – la oss kalle dem ofrene – har krabbet over hverandre i sin iver etter å gi Elon Musk nok penger til å bli verdens første – og forhåpentligvis siste – billionær målt i amerikanske dollars. (Det heter million-milliard-billion på norsk selv om de sier million-billion-trillion på engelsk, men folk har sjelden bruk for så store tall så det blir ofte litt forvirrende.) Og i kulissene venter selskapene OpenAI og Anthropic som også skal børslanseres i nærmeste fremtid. Som SpaceX har de egentlig ikke annet enn luft og store ord, men folk knytter mye fremtidshåp til den magiske mystikken rundt fenomenet kunstig intelligens. Det er egentlig betimelig å minne om et annet amerikansk ordtak fra 80-tallet: Don’t believe the hype. Jeg vet ikke når det passer seg bra i den sosiale sammenhengen å sitere Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels, men han sa uansett ved en anledning at hvis du først skal lyve for folk så bør du gjøre løgnen så stor at “vanlige mennesker” – som typisk føler litt skyld og skam over sine egne løgner og som ofte frykter for konsekvensene av å bli avslørt – ikke klarer å forstå at det engang går an å lyve om så store ting. Det er hinsides noe de kan fatte. En gjennomsnittlig løgner er en som snusker og tusker med små ting og detaljer som de vrir og vrenger på for å justere historiefortellingen sin, men de skygger typisk unna løgner som er så store at de starter kriger og ødelegger hele samfunn. De kan tro på store løgner – og gjør det ofte – men de klarer aldri å akseptere at det går an å lyve om for eksempel børslanseringen av verdens største teknologifirma. Da tilter det oppi hodet deres og alt går i svart.
Vi avslutter dette med en koselig liten sang fra gamle dager i Tyskland.












