Svenskene har sin vargtime – særlig godt kjent av de som liker Ingmar Bergman sine filmer – som egentlig er to timer, fra 3 til 5 om morgenen; når søvnen er på sitt dypeste, marerittene er mest livaktige og de søvnløse er mest deprimerte. Vi skal imidlertid snakke om regnskapstimen, som ikke har noen fast tid på timetabellen men som inntreffer når som helst du setter deg ned med penn, papir og kalkulator for å filosofere over pengene og livet. Hvilke betalinger kan utsettes og hvilke er det kritisk viktig å få ut av verden med èn gang? Du vet. Sånne spørsmål. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke på det ene eller andre viset er plaget av regnskapstimen. Som folk pleier å si: Regnskapets time skal komme. Det er noen slags overtro som henspiller på skjebnemaktenes spill, karma, poetisk justis og den typen ting — men det er også den trygge vissheten om at ingen slipper unna. Kemneren kommer til deg også.
Den 15. mars i året 1984 ble den såkalte blindetieren sluppet. Altså den særlig tykke tikronesmynten som i året 1995 ble avløst av den tikroningen vi ennå bruker. Jeg er jo som jeg er – og slik har jeg alltid vært – så jeg var naturligvis i banken samme morgen for å veksle til meg et antall av dem for å se hvordan de fungerte uti butikkene. Jeg ble ikke skuffet. Det var mange som nektet å ta imot den nye tikroningen fordi de følte at det var noe galt med dette bildet. De var jo vant til seddelen, altså blåtieren, og konseptet med tiermynt var så fremmed for dem at de ikke ville ta noen sjanser. Selvsagt var det ikke alle som reagerte slik, men det var mange nok til at jeg fikk uttelling for min “practical joke”. Skal vi kalle det et uformelt eksperiment i privat regi? Det mest interessante som skjedde med meg og den nye tikroningen var imidlertid litt senere – noen dager eller uker, jeg husker ikke eksakt – når jeg satt ved skrivebordet og knipset mynt eller kron på en åndsfraværende måte. Plutselig skjedde det at tieren ble stående på høykant. Hva skal det liksom bety? Herregud. Har mynter også en tredje side? Du er jo vant til å tenke fifty-fifty. Det ene eller det andre. Slå mynt og kron er jo noe alle gjør for å tvinge frem et utfall når de ikke kan bestemme seg for alternativ A eller alternativ B. Før dette skjedde hadde jeg faktisk aldri engang vurdert muligheten for at mynter har en tredjeside — men det har de naturligvis. En mynt er jo hva vi med matematisk terminologi kan kalle en svært lav sylinder, ikke noe todimensjonalt objekt, og blindetieren – som var ny den gangen – hadde jo tilstrekkelig tykkelse til at høykanten ble et aktuelt alternativ. Sånn kan det gå. Man lærer noe nytt hver dag.
Vi avslutter med litt aktuell svensk folkerock fra året 1998.
