Folk liker ofte natur men i avmålte mengder. Du vet. Oversiktelige steder hvor det ikke er altfor komplisert å ta seg frem mellom de ønskelige punktopplevelsene. Den typen natur som skraper, biter, stikker og skjærer er jo ikke noe hyggelig. Selv om den, skal vi si, litt uvennlige naturen sannsynligvis er i flertall der ute så leter vi jo etter lysningene i den mørke skogen og de krattfrie gangstiene som er henlagt langt borte fra der hvor svermene med blodsugende insekter bor. Jeg har personlige venner som er svært urbane. De liker seg i byen — og de ser på deg som om du nettopp inviterte dem til å være med på en runde unaturlig sex hvis du spør om de har lyst til å reise en tur på landet. Det blir ikke aktuelt nei. Hva skal du si? Det er jo ikke noe diskusjonstema. Dette er bymennesker, ferdig snakket. Argumentet deres er forsåvidt logisk nok. De får jo alt de behøver der hvor de er og sier “takk men nei takk” til naturopplevelsene.
Handler dette om bakgrunn? Min egen lekeplass i barndommen var jo i skogen. Og da mener jeg gammelskog, ikke de nyplantede feltene med kommersiell tømmerskog som de typisk har over hele Østlandet, men ekte villskog som aldri har sett en hogstmaskin. Det er ikke mye igjen av denne typen skog i Norge men det finnes noen små “lommer” her og der. En av disse var altså der hvor jeg tilbrakte mine første seks år av livet — og deretter hver sommerferie i de neste åtte. En barndom i skogen er hva som har formet mitt “natursyn”. Jeg føler meg hjemme i sånne biotoper. Oppvekstforholdene mine gjør meg til “typisk norsk landbefolkning” — inkludert de veritable Kjell Aukrust-figurene som utgjør slekten min. Det er med andre ord byen som er et fremmed sted for meg. De geometrisk ordnede strukturene har jo en helt annen rytme enn det viltvoksende kaoset – som likevel følger en slags orden – uti villskogen. Du kan si det blir som en geometri som handler om linjer stilt opp mot en geometri som handler om kurver. Dessuten har de forskjelligartet fremdrift. Linjene som danner byen formes på grunn av menneskenes profittbegjær. Kurvene som danner skogen formes på grunn av alle ville skapningers dødelige jakt på hverandres livskraft. I begge tilfeller vil du bli studert og vurdert som næringskilde. Hva kan du brukes til? Menneskenes fordel er at vi er for det meste så giftige at ingen kan bruke oss til noenting.
Vi avslutter med dødsmetall fra Polen som tar for seg hun jenta fra trojanerkrigen som Euripides skrev om.
