Humanisme er en generell holdning og tankeretning som setter mennesket i fokus som selvstendig aktør, ser på mennesket som selv ansvarlig for å skaffe seg kunnskap på best mulig måte ved hjelp av sin kritiske fornuft og praksis, og tilskriver enkeltmennesket en ukrenkelig egenverdi og verdighet.
(Store norske leksikon)
Det er viktig å forstå visse distinksjoner. Du vet. Evnen til å sortere det ene fra det andre selv om det går an å finne likhet mellom dem. For eksempel er en israelsk patriot noe vesensforskjellig fra en sionist selv om det går an å røre sammen disse to og kalle det samme sak. Videre så er ikke israelere det samme som jøder selv om det ofte går an å bruke både det ene og det andre ordet om samme person. Det går jo an å være israeler uten å være jøde. Det går også an å være jøde uten å være israeler. Hvem blander disse tingene sammen og hvorfor gjør de det? Den fundamentale uærligheten er selvsagt en provokasjon, men vi må undertrykke den rettmessige harmen dette fremkaller i alle anstendige mennesker og heller bruke energien på å forstå fiendens strategi. Hva er det de vil? Hva ønsker de å oppnå?
Det er alltid et problem når mennesker lyver. Det spiller forsåvidt ingen rolle hvordan de “forklarer” dette. Løgn er et svik mot det mest grunnleggende humanistiske prinsipp om “ukrenkelig egenverdi og verdighet”. Løgn er manipulasjon, altså noe folk gjør fordi de prøver å oppnå et resultat, men middelet deres er jo å forpeste andre menneskers realitetssans og tankefrihet på kort eller lang sikt, noe som er et grovt overgrep. Hvorfor gjør de dette? Fraværet av sunn selvrespekt er det første vi legger merke til. Løgnere er forkrøplede og ødelagte mennesker. Deres eneste åndskraft er angst. Dette er hva som driver dem. Det er alt de har. Fortjener de medlidenhet? Det kan ikke jeg svare på. Jeg er ikke sterk nok. Det beste jeg klarer å få til er “toleranse” — som i praksis betyr å unnvike konfrontasjon. Livet har jo mange vanskeligheter så man er nødt til å bruke de små kreftene man har der hvor de gjør mest nytte for seg.
Det er ubegripelig for meg hvordan det går an å forsvare de uhyrlige grusomhetene som pågår i Gaza. Det er kriminalitet på et så høyt nivå at man mister pusten av å bevitne det. Hvordan skal man forholde seg til sånt? Det som skjer bringer jo skam over hele menneskeheten. Hva slags skapninger er dette? Hvordan er det mulig? Quam horribilis est locus iste, for å si det på gregoriansk. Dette – altså menneskenes verden – er et forferdelig sted. Ting kan aldri “bli bra igjen” etter at forbrytelser av slik karakter har blitt planlagt og gjennomført av “Guds barn”. Såpass mye skjønner alle som har evnen til å skjønne noe som helst. Hvordan fungerer ting på det praktiske plan? Er det de mest jævlige som vinner? Det virker jo slik. De som klarer å være mest umenneskelig hensynsløse vil til sist overvelde alle andre med en ondskap så klar og ren at den smadrer alt annet menneskene kunne ha vært. Konkurransen har blitt brakt til sin ytterste konklusjon. Alt som blir igjen er en øredøvende summetone. Seierherrens ultimate lønn er en kjemisk forurenset jord og en blekt neonfarget sol som knapt klarer å skinne gjennom røyken fra alle likbålene. Og hva kommer etterpå?
Det er en pervers men ikke uvanlig idè at paradiset skal en vakker dag komme til oss hvis vi bare klarer å først utrydde alt som står i veien og utviske alle minner om grusomhetene som var nødvendig for at fremtidens barn skal kunne leve fredelig i et helautomatisert lykkeland fritt for slit og strev, sorg og frykt. Nymenneskene skal komme. De skal befolke alle land og beherske alle kunster. De skal ikke behøve å vite noe om alt det heslige og skitne som har vært i fortiden. De må ikke belemres med kunnskap og ansvar. De skal bare nyte sine liv og sin frihet lik kvitrende små lykkefugler helt befridd fra sykdom, sorg og nød. Teknologien skal gjøre dem fri. Maskiner skal gjøre alt arbeid og dekke alle materielle behov. Denne visjonen befinner seg hinsides all religion og alle andre fantasier. Du vet. Det mekaniske Nirvana, presist som et sveitsisk urverk. Det beste vi klarer å skape og etterlate til våre barn.
Vi avslutter denne teksten med litt finsk folkemusikk.
