Nettbaserte oversettelsestjenester har blitt bedre i løpet av de siste årene. Det var en stund man fikk mange mystiske språkvendinger hvis man ba om at en utenlandskspråklig nettside skulle oversettes til norsk. Jeg tror det er noe der. Her om dagen kjøpte jeg noen instantnudler i en asiatisk butikk. De hadde mange varianter, hvorav en som hadde oksesmak. Dette var hva som sto skrevet på pakningen. Oksesmak. Jeg synes ikke det høres noe godt ut. Jeg leser det som “fjøslukt” … som riktignok er noe familiært men som jeg helst ikke vil ha på brødskiva.
Man kan sikkert diskutere hva eksakt det betyr å ha et naturlig forhold til dyr, men dette bør i det aller minste inkludere en slags respekt for dyrenes egenart. Man behandler ikke grisen som ku, hunden som hest eller høna som en nær slektning. Husdyr er ikke det samme som fjøsdyr og ville dyr burde heller kalles frie og uavhengige dyr. Som vi ser, det er lett å gå helt i surr med disse tingene. Det går et usynlig gjerde mellom dyr som noen eier og utgardsdyr som ikke hører hjemme i menneskenes verden. Noen ganger drar vi ut i naturen for å drepe ville dyr. Andre ganger får vi elg i hagen, ulv på tunet eller kråker på loftet. Grensen mellom inngard og utgard er ikke tett.
Hvordan bør vi forholde oss til ville dyr? I størst mulig grad ved å holde avstand og ikke forstyrre dem. De lever ikke i vår verden. Eller rettere sagt, vi lever ikke i deres verden, som man kan argumentere å være “den virkelige verden” … mens menneskenes sivilisasjon er halvt drøm, halvt virkelighet. Noen ganger mest drøm. Som for eksempel når folk drømmer om å være venner med en hvalross. Gi den et navn. Følge den på Facebook. Sånne ting. Dette er overgrep og mentaliteten bak dem er ikke vesentlig forskjellig fra mentaliteten hos de som begår seksuelle overgrep mot barn. Det man gjør er å intrudusere et element i denne skapningens liv som ikke hører hjemme der mens man forteller seg selv at man “bare vil kose” eller noe i den retning.
Det ble nødvendig å drepe kjendishvalrossen. Ikke på tross av at den var en kjendis men fordi den var kompromittert på dette viset. Fordi folk ikke respekterte dens frie og uavhengige status. Og alskens emosjonelt forstyrrede sutrehøns ble helt fra seg av sorg på dette overgrepsofferets vegne, men ikke av de korrekte årsaker. De ble ikke vemodige fordi enda et lite stykke vilt natur måtte ofres på den menneskelige sivilisasjonens alter men fordi de syntes det var artig å holde på å pine dette dyret. Hvor enn den dukket opp samlet det seg en såkalt nysgjerrig menneskemengde, hvorav mange ville ta selfies foran kjendishvalrossen, eller forsøke å berøre den, det ene med det andre. Kort sagt en ulykke som ventet på å skje. Heldigvis var det noen som hadde mage til å gjøre det som var nødvendig. Skammen eier vi sammen.
