DEI er i USA en betegnelse på tiltak for å fremme mangfold, likestilling og inkludering, særlig innenfor arbeidslivet og høyere utdanning. Det er et akronym for diversity (mangfold), equity (som ikke svarer direkte til noe norsk ord, men som i denne sammenhengen grovt sett betyr rettferdig behandling og like muligheter) and inclusion (inkludering). President Donald Trump har ved starten av hans andre presidentperiode i 2025 gjort arbeid mot «DEI» i vid forstand til en viktig kampsak for sin administrasjon. Enhver aktivitet som knyttes til begreper som for eksempel «minoritet» eller «kjønn» ses på med sterk mistanke.
(Store norske leksikon)
Hvis vi påstår at det engelske ordet equity – brukt i sammenhengen ovenfor (det økonomiske begrepet heviser til noe helt annet) – betyr likestilling, eller eventuelt utjevningspolitikk, så følger det naturlig at forskjellsbehandling er det nødvendige virkemiddelet. La oss si for eksempel hvis du er lærer i barneskoletrinnet og visse utdanningsmål gjelder for samtlige elever så skjønner alle rimelig intelligente mennesker at noen av barna behøver mer støtte og oppfølging enn de andre. Er dette rettferdig? Det kommer an på hvem du spør. Jeg vil si at det er en selvfølgelighet at man går inn for å gi småbarn “like muligheter” mens de befinner seg i førpubertal alder, så får man heller la konkurranseinstinktet komme ut når barna uansett henfaller til stratifiserte klikkdannelser. I Norge er det lovfestet i utdanningsloven at karakterer ikke skal gis før elevene kommer til ungdomsskoletrinnet — og dette fungerer relativt uproblematisk, selv om ikke alle er enig i at det bør være slik.
Kjønnskvotering var et nokså omstridt tema da det først ble introdusert, men det ble likevel fremtvunget via en politisk arbeidsprosess og nå i 2026 er det vel mer eller mindre akseptert blant befolkningen – med noen få unntak – at det er best for alle at vi fremholder denne praksisen både i det private arbeidslivet og den offentlige forvaltningen. Det slår ikke alltid like gunstig ut i hvert enkelt tilfelle, men på det samfunnsstatistiske nivået har politikken vært vellykket. Den generasjonen som nå for tiden utgjør tyngden i arbeidslivet har vokst opp med slike ordninger og stiller følgelig ikke like mange dumme spørsmål som de på min alder og deromkring. Selvsagt finnes det enkelte sære miljøer som ønsker seg hva de kaller “tradisjonelle kjønnsroller” og den typen ting, men det er da heller ingen som nekter noen å innrette privatlivet sitt slik de foretrekker så lenge de ellers ikke gjør noe ulovlig, så jeg ser ærlig talt ikke poenget med å gå rundt og skrike om slike saker. Vi har jo god dekning for å hevde at et fritt og åpent samfunn ikke oppstår helt av seg selv.
Det er vanskelig å føle noen stor sympati for amerikanerne fordi de nå er i ferd med å rive istykker hele samfunnet sitt. Et flertall av velgerne der ville jo ha denne vemmelige rævklovnen Donald Trump som sin statsleder, så da så. I den grad det finnes alarmklokker og varsellamper så blinker og kimer det på et øredøvende nivå, uten at dette overrasker noen av de som har hva jeg i et tidligere avsnitt betegnet som “rimelig intelligens”. Alle som skjønner noe som helst skjønte at dette ikke kom til å ende bra — og vi er ennå bare halvveis gjennom Trumps siste presidentperiode. Konsekvensene har tårnet seg opp til en slik grad at det virker poengløst å engang si noe mer. Hvem er det som ikke klarer å se greia nå? Sannsynligvis finnes det fortsatt noen tåkedotter av urealistisk håp som svever rundt der ute, men når meningsmålinger viser at presidenten bare har tredve prosent støtte i sin egen befolkning så er det definitivt noe som har skjært seg — som igjen ikke er noen overraskelse for folk med normalt gangsyn og gjennomsnittlig bra sunn fornuft. De klarer jo å se at det er noe som mangler hos han der Donald Trump. Du vet. Egenskaper han ikke har, så som empati, innsikt og normalt sunn forståelse for menneskenaturens mange mystiske manifestasjoner. Hvor ender dette? Vi kan bare vente og se.
Vi avslutter med det som Frank Sinatra kalte “verdens vakreste kjærlighetssang”.
