Hva er poenget med å ha meninger om det verdenspolitiske maktspillet? Gudene vet. Det virker jo ikke klokt å kaste bort verdifull levetid på å spekulere rundt ting som man uansett ikke har noen makt som helst til å påvirke. På den annen side blir det vel som å se filmer, lese romaner og den typen ting. La oss kalle det observasjoner av det menneskelige, som kan ha et slags filosofisk erkjennelsesformål uten noen tilknytning til det praktiske livet. Jeg mener, hva er poenget med å studere historie, arkitektur, kunst, statsvitenskap, teologi eller hva som helst annet som ikke er umiddelbart matnyttig men som ikke desto mindre “gjør noe med sjelen” og kanskje også utvider perspektivene dine? Jeg tror man skal være bra fette forsiktig med å avskrive selv tilsynelatende unyttig mental virksomhet som bortkastet tid. Du vet jo aldri hva som kan komme til nytte i fremtiden. Som alle vet er det notorisk vanskelig å forutse engang hva resten av dagen vil bringe, så i den grad noen føler at de har kapasitet og forstand til å “følge med på ting” så bør de definitivt gjøre dette.
Saken er uansett at jeg ser litt på nyhetssendinger fra diverse utenlandske mediekanaler, så som BBC, France24, DW News og mange flere. Sånn er det bare. Denne vanen medfører at jeg danner et verdensbilde som – sammen med en livslang sans for historie og samfunnsvitenskap – ofte gjør meg “bedre informert” enn de som bare orienterer seg med vibber og alskens følelser. Det er hva det er. Folk danner sine meninger på slikt faktagrunnlag som de synes er godt nok og deretter setter de igang med å diskutere. Selv skriver jeg – åpenbart – en del om diverse saker og ting, men jeg er ikke særlig begeistret for “debatter”. Det er mer interessant å lytte og stille spørsmål. Kanskje jeg burde ha blitt psykolog? Vi beveger oss uansett videre og peker på at de avholder valg i Russland nå. Tør noen å tippe hvem som vinner? Det vil sannsynligvis ikke bli noen overraskelser slik sett, hvilket er omtrent like mengder latterlig og tragisk. Han idioten som sitter med makten i Russland – som han har gjort siden år 2000 – har jo fader meg kjørt hele landet i grøfta noe så aldeles grønnjævlig at ting ser like deprimerende ut nå som på 1990-tallet, som forsåvidt også var Putins beste år, altså mens han fortsatt var gangster og “fikser” i Sankt Petersburg. Siden har det jo gått nedover med hele kisen, i samme takt som det landet han liksom skal styre men som istedet har mistet all respekt på verdensbasis.
På diverse nyhetskanaler som jeg følger snakker folk nærmest på autopilot om at “vi behøver USA som beskyttelse” mot et Russland som er så svekket at ledelsen der begynner å bli desperat. Jeg vet ikke. Kall meg enkel, men for meg er det geografien som bestemmer i hvilken retning handel og internasjonalt samarbeid bør gå. Det er tragisk at Russland har malt seg inn i et hjørne såpass grundig som de har gjort med alle disse diktatornykkene hans Vladimir Putin. Selvsagt finnes det ingen gode ordninger for avgang og pensjon for folk i hans stilling, men hvis russerne kunne velge fritt ville de sannsynligvis ha satset på noe annet — i håp om en mer internasjonalt åpen og samarbeidsvillig stil. Etter min mening er jo Russland en del av Europa – ihvertfall minst like mye som en del av de mer marginale deltagerne i Eurovision – og det er bent frem urealistisk å tro at USA er en venn av Europa fordi sannheten er at USA har ingen venner lenger. Det har de selv sørget for gjennom å velge en gal mann som president. Du vet. En sånn type som bøller, truer og fornærmer folk. Eller nærmere bestemt det som evneveike troll oppfatter som en “sterk mann” — muligens fordi de selv først og fremst er styrt av sin egen angst så de tror at alle andre er slik også. Så nå finnes det diktatorer både her og der, enten de havner i stillingen på grunn av “folkeviljen” eller på andre måter. Det er forutsigbart hva som vil skje med valget i Russland, mens det fortsatt går an å lure på hva som vil skje med mellomvalget i USA om en drøy måned.
Vi avslutter dette med noen som kalte seg “totalitær kunst” i året 1986 og de synger om staten.
