Manikeismen er en form for gnostisisme. Den lærer at menneskets ånd er en gnist av guddommens lys, men at ånden er fanget i materien, og frelsen består i å frigjøre den fra materiens bånd. I sin lære om hvordan verden er blitt til, gjør Mani bruk av mytologiske bilder som beskriver hvordan to prinsipper, «Storhetens Far» og «Mørkets Fyrste», står imot hverandre fra evighet av. De identifiseres med henholdsvis lys og mørke, godt og ondt. Mørkets fyrste har fanget en del av det guddommelige lys i materien, men Storhetens Far fører de tapte «lyspartikler» tilbake til lysriket ved hjelp av en rekke frelsere, blant dem Jesus, som han sender til verden.
(Store norske leksikon)
Jeg vil si det er nyttig å studere litt religionsfenomenologi hvis man ønsker å forstå politikken. Det har ikke vært “ekte” manikèere i vesten siden på 700-tallet (selv om det har vært mange andre dualistisk orienterte kultbevegelser) og vi bruker ordet i dag spesifikt for å beskrive enhver religiøs fantasi som handler om “kampen mellom det gode og det onde”. Dette er ikke et filosofisk nyttig begrepspar men det er en ganske alminnelig fantasi blant mindre begavede mennesker — så det er nyttig å sette seg inn i sakene for å forstå hva som motiverer dem.
For tyve år siden var jeg interessert i “politisk diskusjon” på en måte jeg ikke engang gidder nå i dag, og l sakens anledning var jeg medlem av diverse diskusjonsforum med varierende grader av saklighet og kunnskapsnivå hos medlemmene. Dette var ganske lærerikt i forhold til å begripe hvorfor fascisme har kommet tilbake som aktuelt kulturfenomen, særlig i den engelskspråklige verden. Som forrige gang handler det også nå til en stor grad om “antimarxisme” og det var slik jeg oppdaget at ordet “sosialist” noen ganger er et skjellsord. Ved en anledning ble jeg belært av en elskverdig sjel som kunne informere meg om at Norge er “et sosialistisk helveteshøl” hvor ingenting fungerer og staten tar alle pengene for å gi dem til innvandrere. Jeg måtte jo spørre … men nei, vedkommende hadde aldri vært i Norge og mitt inntrykk av at dette kanskje ikke beskriver Norge på noen eksakt måte ble forklart med at jeg er hjernevasket.
Hva slags samtaler kan man ha med slike mennesker? De er jo gale. Det er i virkeligheten svært enkelt å etablere og lykkes med sin egen bedrift i Norge, gitt at forretningsidèen er realistisk, si for eksempel å drive selvstendig som snekker. Vesentlig mye enklere enn i USA, hvor forretningsjussen er mildt sagt uoversiktelig. (Imidlertid er det så mye administrativt merarbeid at det ikke er sikkert dette “lønner seg” bedre enn å bare ta en jobb for et firma.) Det finnes ingen regel som sier at sosialisme er et næringsfiendtlig politisk system. Hva det til syvende og sist handler om er et fundamentalt menneskesyn, hvor de til høyre opererer med et hierarkisk system mens de til venstre er laterale. Det sosialistiske grunnsyn er at “alle er like” og at menneskeverdet er noe ikke-målbart som ikke kan fratas individet — mens de til høyre jobber ut ifra en antagelse om at menneskeverdet er noe relativt, altså at det finnes bra og dårlige mennesker, eller “klasser” om du vil, hvor “de beste blant oss” kjennetegnes ved at de har rikdom og makt (mens de fattige er sånn fordi de er late og negative). Det er blant annet av denne grunn at postmoderne fascister flokker seg rundt den økonomiske åtseleteren Elon Musk, eller absurde karakterer som Jordan Peterson og Andrew Tate, med alt sitt tøys om “kampen for tilværelsen” og gud-vet-hva. Alt er deprimerende uintelligent selv om det medfører rikelige mengder champagne & cashish for mange av disse pratmakerne. Sånn sprer denne giften seg.
Jeg antar det gir mening blant de som oppfatter sosialisme som et skjellsord at også ordet fascist brukes slik. Din jævla fascist. Dette er sikkert til en viss grad sant og jeg har selv hørt folk bli kalt fascister uten at det finnes noe saklig grunnlag for dette, særlig i situasjoner hvor den ene er noen slags maktperson, for eksempel politi eller toll, men det er ikke slik jeg bruker det. For det første har jeg fantasi nok til å finne opp, hva skal vi si, mer kraftfulle fornærmelser hvis dette er min hensikt enn sånne gamle klisjèer, for det andre er fascisme faktisk et aktuelt problem i dagens samfunn — i form av “det postmoderne alternativhøyre” som strekker seg over hele spekteret fra besteborgere i Bærum til hanemarsjerende nynazister uten fast bopel. De er veldig ironiske. Men de vil akkurat det samme som alle de andre gangene vi har sett fascisme i aksjon, fra diktatoriske gangstere i Søramerika og Afrika – nå også i Europa – til selveste Adolf Hitler. Imidlertid er det ikke meningsfullt å snakke om “fascistisk teori” fordi noe sånt finnes i prinsippet ikke. “Hva som helst som er nødvendig for å få makt” er hva de vil si og gjøre, akkurat som alle andre ganger. Fascisme bør betraktes som et degenerativt psykiatrisk syndrom på den politiske høyresiden, ikke som et politisk system. Du vil ikke finne det hvis du leter med forstørrelsesglass. Du må ta et par skritt tilbake og se det “ovenfra”. Det finnes en berømt grafitti i Santiago: El neoliberalismo nace y muere en Chile. Nyliberalismen er født og skal dø i Chile. Agusto Pinochet kan vanskelig beskrives som noe annet enn en fascistdiktator — men han ville ikke greid å etablere seg uten støtte fra USA, som i alle år har hatt en sterk tendens i retning av “antimarxisme” (det er riktignok uhyre sjelden man møter noen amerikaner som vet noe om Marx, det er bare et skremmende navn man kaster frem som “jump scare”, i samme kategori som Hitler og Stalin).
Det vi hadde for hundre år siden var “landbruksfascisme”. Det vi har i dag er “kjøpmannsfascisme”. Det finnes en tydelig føydal tendens hos disse nyrike milliardærene som har vokst frem sammen med internettet. De forlanger mye av folk. Helst bør alle være pengeslaver som ikke har tid til noe annet enn å jobbe for å overleve, for eksempel fordi de er bundet til et tredveårslån på huset. I den grad man har fritid skal den tilbringes på nettet. Kjøp og kjøp. Løp og løp. Hamsterhjulet holder samfunnet i gang. Det er ingen hemmelighet at jeg er svært lite begeistret for “eierklassen” som ikke selv gjør noe produktivt, de bare manipulerer systemet for å melke ut profitt. Små og mellomstore bedrifter er som regel hederlige folk, men hva fanden skal vi med “finansnæringen”? Herregud. Det finnes ikke verre parasitter. Man av årsaker som er dårlig forstått er det ganske mange selv innenfor arbeiderbevegelsen som lar seg imponere av sånne typer som Røkke — og dette er i prinsippet årsaken til at fascismen finnes. “Markedets frie spill” og annen sjamanistisk nonsens appellerer til enkle mennesker. Dessuten får de brød og sirkus, billig sprit og det ene med det andre. Livet er en fest. For tre år siden, da hele samfunnet ble stengt ned, noe som aldri har skjedd før, kunne alle se med sine egne øyne hvem som gjorde de viktige jobbene. En stund heiet vi på dem. Hvorfor tror du det kom så mange vaksinerelaterte konspirasjonsteorier fra høyresiden? Hvorfor ble det å kontrollere et pandemiutbrudd plutselig et spørsmål om “frihet”? Det er jo faen ikke klokt. Men hvis du tar med i betraktningen at det er utålelig for alle økonomiske parasitter å bli eksponert på denne måten begynner regnestykket å gå opp. Så lenge hamsterhjulet spinner legger man ikke merke til de som utnytter systemet og snylter på økonomien. Og sånn går dagene.
