Det er meningsløst å snakke om opprinnelsen til den moderne Halloween-feiringen, for det finnes hvor mange slike opplegg som helst i all folklore over hele verden, det vil si spesielle dager, eller tider av året, når “grensene mellom verdenene” blir utydelige og all mulig slags skjemt og skrømt kommer sigende inn i menneskenes verden, fra “et sted bortenfor virkeligheten”. De som er særlig interesserte i dette studieområdet henvises til Renè Girards arbeider om “volden og det hellige”. Her og nå skal vi bare bemerke at grensene mellom drøm og virkelighet er verken faste eller sterke. Alle vet dette. Derfor gir det mening å dedikere en spesiell dag, eller festival, til alt sånt som gir oss angst og mareritt, for det er jo tross alt en ikke ubetydelig samling av ting.
Man legger merke til at mange synes Hallowewen er dumt, unødvendig eller til og med – gud forby! – fremmedkulturelt i Norge. Men det er jo bare kostymelek, fest og karneval, man bør ikke ta det alt for alvorlig. Eller rettere sagt, hvis man skal ta det alvorlig bør man ha noe mer å komme med enn bare private følelser om hva andre bør og ikke bør gjøre. Det er ingen som tvinger noen til å gjøre eller være med på noe de ikke har lyst til. Om man ikke liker feiringen av Halloween er det ingen stor – beklager – heksekunst å holde seg unna der det foregår, men folk liker jo å klage og sutre så da blir det som det blir. Et saklig klagemål som kan reises er imidlertid hvor kommersialisert hele pakka er, med all slags skrot og fjas som er verken pent, nyttig eller billig i fullt salg hos alle butikker gjennom hele oktober måned. Sånn sett ligner det denne sesongens andre store hendelse, som er den mildt sagt overdrevne julefeiringen, før ting normaliserer seg utpå nyåret.
Det etter min mening mest humoristiske aspektet med Halloween er de småbarna som tar rollen sin som pengeutpressende småjævler dypt alvorlig. De skjønner jo intuitivt at dette ikke er “riktig” men de nyter den lille makten de har mens de har den. Knask eller knep er en litt klein norsk oversettelse som mangler de dobbeltbunnede betydningene av “trick or treat”. De kunne like gjerne sagt penga eller livet for det som foregår er jo et ran, eller skal vi si en symbolsk prosess som handler om å blidgjøre alle åndene for de små problemer som man plages med gjennom året. Hvis du betaler oss skal vi gå vår vei, men hvis ikke vil vi plage deg. Dette var forresten forretningsidèen til vikingene som holdt på i Frankrike på 800-tallet også. Det samme elementære utpressingsopplegget er normalt hos mange kriminelle den dag i dag. Å betale folk for å fjerne seg fra stedet virker mer fornuftig enn å engasjere seg i risikabel konflikt som uansett sannsynligvis ender med at de tar pengene, pluss at man får bank, ihvertfall så lenge man kan være rimelig sikker på at det er en stund til neste gang de kommer. Hvis penger kan løse problemer og man har penger virker det opplagt hva man bør gjøre. Alt dette er det egentlige meningsinnholdet i ritualet som handler om å gå fra dør til dør og gi beskjed om hva slags betingelser som gjelder nå i dag.
Selv bor jeg såpass avsides til at det er ekstremt usannsynlig (men ikke umulig) at noen skal komme på døra her noen gang, for noen grunn, uten at de vet hvor de skal og har meldt sin ankomst i god tid. Dessuten ser dette stedet mer ut som en permanent åpning mot “en annen verden” enn et vanlig borgerhjem som har tatt på seg et kostyme. Selv de som eventuelt finner veien hit ved et usannsynlig tilfelle vil ta en titt på både bygninger og omgivelser før de tenker nei. Dette ser ikke trygt ut. Det er ikke vanskelig å skremme folk og det suverent mest effektive er å henvende seg til underbevisstheten deres, der selveste primalskrekken bor. Noe man slett ikke forstår men som ser dritfarlig ut er mer effektivt enn en trussel folk allerede kjenner. Det handler jo om scenografi og kulissearbeid som er designet for å skape “en mørk og truende stemning” som fremkaller et slags systemisk innflammatorisk responssyndrom (SIRS) – også kjent som cytokinstorm – fra et sted mellom fjerde og femte gjellebue, nærmere bestemt der vagusnerven begynner, når fantasien deres spinner ut av kontroll. Angst er ikke bare psykologi, det er også en instinktiv biologisk respons som er like nervemessig forutsigbar som at folk vil rykke til hvis man stikker dem med en nål, og den følger en bredspektret mekanisk henvendense til de delene av menneskesinnet der fryktresponsen sitter.
Det er uansett høst og tiden for fallende bjørkeløv her på stedet. Same procedure as last year, miss Sophie. Det er borte nesten alt sammen nå. Særlig mer direkte og bokstavelig årsakskjede for å demonstrere prinsippet “komme fra jord og gå til jord” er det vanskelig å få til. Det ser ut som om løvet skal rekke å bli sleip gjørme før snøen kommer i år. Det hender den kommer allerede i oktober men nå er jo oktober nesten slutt så det skjer definitivt ikke i år. Får jeg velge vil jeg helst ha snø uten en lang periode med barfrost først — og definitivt uten en lang og kald vår med mye is i andre enden. Men det spiller liten rolle hva jeg ønsker, de gammeldagse vintrene forsvant samtidig med de gammeldagse kjøretøyene, som for eksempel hest og vogn. Nå lever vi i forvandlingenes tid. Menneskeheten har tuklet med kjemisettet. Trollmannens læregutt har laget ablegøyer på laboratoriet. Det vil bli konsekvenser. Detaljene er vanskelig å si noe om på forhånd, men vi kan regne med stadig flere “interessante værhendelser”, men det er jo bare det synlige og mest dramatiske delen av problemkomplekset. Vi har også sanering av giftstoffer, opprydding av diverse estetisk forsøpling og en total omlegging av alle prinsipper for matvareforsyning som aktuelle utfordringer i den nære fremtid. Kort sagt, det meste av alt som har blitt gjort i den menneskelige geskjeftighetens ånd. Vi er ikke trygge skapninger sånn sett. Vi gjør flere gale ting enn smarte ting. Summen av alle de gale tingene begynner å bli en tung bør.
